Ole P. Lien: Seremonier i HEF-regi

Bjørn Morten Litveit Hansen tar etter Ole P. Liens mening feil i den vurderingen at foreldrene gjennom navnefesten "offentlig markerer barnet med sine...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.09.2007 kl 13:36

Bjørn Morten Litveit Hansen tar etter Ole P. Liens mening feil i den vurderingen at foreldrene gjennom navnefesten "offentlig markerer barnet med sine egne standpunkter".

Publisert: 25.7.2007

Bjørn Morten Litveit Hansen polemiserer sin skepsis mot HEFs seremonier, spesielt navnefestene. Kritiske innvendinger er viktige. Selvkritisk blikk driver organisasjonen framover. Likevel: HEFs seremonier er kommet for å bli, av mange grunner, trass i de store ressursene seremoniene representerer for HEF. Til bildet hører også omfattende gevinster for HEF og humanetisk virksomhet i Norge.

Seremonier har ulik karakter. Eksempelvis innlemmer noen av dem mennesker i lukkede sirkler (f.eks. losjer), mens de religiøse har til hensikt å formidle mellom det jordiske og det sakrale. De fleste bekrefter eksistensen av fellesskap av ulik valør. Ingenting i HEFs seremonier peker ut over det jordiske og menneskelige, det verdslige. De har derfor ikke karakter av (overgangs)riter. De er utelukkende verdslig-humane i sin karakter. Seremoniene kan i høyden tilskrives evne til å inkludere i det noe abstrakte fellesskapet av ikke-troende.

Slik er det også med navnefestene. I liten grad gleder festene hovedpersonene barna. Barna opplever dem eventuelt som en parentes i hverdagen, noe annerledes. For foreldre og andre voksne derimot dekker de åpenbart et behov for offentlig stillingstagen og en markering, en festlig markering av en ny verdensborgers inntreden i verdensordenen.

Litveit Hansen tar derfor trolig feil i den vurderingen at foreldrene gjennom navnefesten "offentlig markerer barnet med sine egne standpunkter". Tvert om opplever jeg at foreldre sier, som Litveit Hansen selv understreker: "Tenk selv!" De foresatte kunngjør på sett og vis:

- Dette barnet skal etter vår beste vilje og evne vokse opp til et myndig og selvstendig menneske som gjør sine egne bevisste valg, det være seg om de også vil leve som troende.

Barnet blir slik gitt den mest grunnleggende rettigheten av alle, friheten og retten, og i tiltagende grad også reelle muligheter, til å gjøre sine egne ansvarlige valg. Det er dette oppdrageransvaret de foresatte i all offentlighet forplikter seg på ved navnefesten. Dette innebærer overhodet ingen tvang.

Jeg tillater meg i samme ånd å minne om hvor sunt det er med slike, i beste forstand, modige og analytiske fritenkere som Sara Azmeh Rasmussen representerer. Budskapet til HEF må være: Frykt ikke debatten! Oksygenet i HEF og alt reelt demokrati er nettopp (selv)kritisk virksomhet.

Viktige slag i kampen om et livssynsnøytralt KRL-fag er vunnet etter mange års kamp. Myndighetene må svare med å endre faget og praktiseringen av dette. HEF gjør trolig lurt i å nytenke sin strategi og målsettinger, for det verst tenkelige er å drive kamp mot vindmøller og gamle spøkelser. I fokus for HEF må da barnets integritet og ve og vel stå, samt skolen som en god møteplass for ekte tvil og tro, opplysning og humanisme. I dette perspektivet er det verdt å lytte til hva Azmeh Rasmussen har å si - tvers igjennom hennes konfronterende argumentasjonsmåter - når hun f.eks. tar for seg HEFs konvensjonelle analyser ang. KRL-faget.

Ole P. Lien

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...