Ole P. Lien: Respekt og respekt, fru Blom

Normen om «respekt» er ikke uten videre et ideal å tilstrebe, skriver Ole P. Lien og tar opp tråden fra Klaus Gaarders innlegg om Dawkins og religione...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.10.2007 kl 08:38

Normen om «respekt» er ikke uten videre et ideal å tilstrebe, skriver Ole P. Lien og tar opp tråden fra Klaus Gaarders innlegg om Dawkins og religionen.

Publisert: 8.10.2007

Klaus Gaarder tar 1.oktober betimelig opp spørsmålet om «respekt for det religiøse», bl.a. med henvisning til Richard Dawkins' skarpe kritikk av religion som overtro.

I hht. ordbøkene er den vanlige betydningen av begrepet respekt «aktelse, ærbødighet, lydighet» (nynorsk: age/vørnad). Når alle andre betydninger er skrellet bort fra de mange bruksmåtene av respekt, er det min kvalifiserte oppfatning at kjernebetydningen av respekt i ulike former vil være det nøytrale «å ta på alvor».

Ordet respekt er lett og selvfølgelig å ta i sin munn. Og følgelig ofte uforpliktende og ufarlig. Begrepet om og praksisen med å «respektere» er allment akseptert som en sentral norm innen den norske harmonitankegangen. I virkelighetens verden brukes begrepet respekt ofte mangetydig, ullent og illusjonsskapende. Mangetydigheten tilslører lett viktige nyanser og uenigheter. Begrepsbruken blir derfor lett ukritisk og tankesløvende. Normen om «respekt» er altså ikke uten videre et ideal å tilstrebe.

For hva vil det egentlig si å respektere noe/noen? Hva skal de respekteres for - og hvorfor? Og hva i all verden innebærer respekt i samband med religion? Kan en ateist f.eks. i egentlig forstand «respektere det hellige» i en gitt religion? I å fall - i hvilken forstand gir dette mening?

I mitt (begreps)univers må respekt erverves, den mottas p.g.a. en (prisverdig) ytelse fra respektmottakeren, som oftest er en person. Respekt gis i form av anerkjennelse. Respekt kan således aldri tildeles vilkårløst, men i kraft av noe og på visse vilkår. Selve begrepet forutsetter/innebærer slike vilkår. For min del respekterer jeg bl.a. gode handlinger og ytringer, godt begrunnede utsagn/forestillinger, selvstendighet, originalitet og kritiske tanker. Resten oppnår min mangelfulle respekt eller bortfall av respekt. Med en slik forståelse av respekt blir vedkommendes tro eller ikke-tro en desidert underordnet størrelse!

I forhold til religioner og religionens utøvere synes HEF å være uklar i definisjoner og praksis: Er det religionen i seg selv som forestillinger og læresetninger? Eller den religiøse praksis/utøverens religiøse handlinger? Dreier det seg kun om den enkeltes tro og overbevisninger? Eller er det den troende som medmenneske som fortjener respekt? Kan hende skal alt respekteres uavkortet? Og hva betyr det nå i praksis å utøve disse ulike formene for respekt?

Verden trenger veldig til inngående og substansielle dialoger, også mellom troende og ikke-troende. En dialog forutsetter vilje til innsikt og sannferdighet. Dialoger kan derfor ikke lukkes for gjensidig saklig og begrunnet kritikk. HEF må vokte seg for å bli ufarlige eller (selv)ukritisk, uten brodd! Det betyr stillstand i tankelivet. Et helt sentralt begrep som respekt må følgelig brukes mest mulig presist og konsekvent, og best mulig avgrenset mot andre begreper.

Religioner må erkjennes som sentrale menneskelige fenomener historiske og i vår tid. Men enhver begrepsbruk i retning av å gi anerkjennelse til religioner og religiøse forestillinger fører i mitt hode galt av sted for en humanetisk bevegelse. Således vil trolig begrepene om toleranse eller å tolerere i de fleste tilfeller være bedre dekkende innenfor ei ramme av pluralisme. Jeg opplever ofte at begrepet respekt i bunn og grunn benyttes i betydningen god folkeskikk eller anstendig behandling av medmennesker. Når dette er tilfelle, hvorfor ikke rett og slett bruke disse begrepene som rettesnorer for handling i stedet for det ofte forførende begrepet respekt?

Ole P. Lien

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...