Ole Martin Moen: Prostituerte og frisører - om forbud og kriminalisering

Fra 2009 innføres trolig forbud mot sexkjøp. Ole Martin Moen skriver om hvordan det ville blitt å være frisør hvis det plutselig ble forbudt å profitt...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.11.2008 kl 13:25

Fra 2009 innføres trolig forbud mot sexkjøp. Ole Martin Moen skriver om hvordan det ville blitt å være frisør hvis det plutselig ble forbudt å profittere på hårklipp.

Publisert: 17.11.2008

Tenk deg at du jobber som frisør og plutselig en dag får beskjed om at salongen din må legges ned. Grunnen, får du høre, er at politikerne har gjort det forbudt å profittere på hårklipp og derfor forbudt å drive salong.

Fra nå av må du klippe i leiligheten din. Det blir ensomt, tenker du, og det blir vanskelig å skaffe kunder, men du får ingen annen jobb, så du forsøker.

Like etter treffer du kvinnen du leier av, og du forteller henne at du etablerer hjemmesalong. Du smiler, men det gjør ikke hun. Hun blir illsint og ber deg pakke sakser og kammer og komme deg vekk. Når du klipper hjemme og betaler henne husleie, profitterer hun nemlig på hårklipp - og med det du gjør henne til kriminell.

Så nå står du på gata. Der går en skoleklasse forbi og du hører en gutt si til en jente "Moren din er en frisør!". Da skjer noe forunderlig. En lærer kommer løpende, tar tak i gutten og sier strengt: "Fy! Du sier ikke slikt til folk! Du sier ikke at noen er en... ehm... frisør." Barna fniser, for de er visst ikke vant til at en lærer bruker det ordet. "F-ordet".

Det er altså ikke bra å klippe hår for penger, og det mener plutselig alle. Ingen liker frisører. De eneste som nå tør jobbe for frisørers vel er FriSenteret, og i en undersøkelse spør de landets 48 største bedrifter om de kunne tenke seg å ansette tidligere frisører. Ikke en eneste bedrift vil.

Uten leilighet må du jobbe på gata. Noen ganger, etter det er blitt mørkt, spør du folk: "Psst... skal jeg stusse luggen din?" En gang iblant får du en kunde på den måten, men for det meste får du bare sjokkerte blikk og sinte kommentarer. Derfor går du mest i gatene hvor folk ikke bryr seg så mye. Der blir du plukket opp av kunder som kommer kjørende, og du klipper enten i kundens bil eller i kundens hjem.

For det meste går det bra, for de fleste er snille med deg, men en gang iblant er det noen som nekter å betale etter ferdig klipp, og da er det ingenting du kan gjøre. Du må bare gå tomhendt hjem. Og en lørdagskveld skjer det du frykter aller mest: i det du spør kunden om han vil ha det kort over ørene, snur han seg plutselig rundt, skriker "Frisør!" og slår deg i ansiktet. Så skamklipper han deg.

Gråtende og skjelvende går du til politiet og anmelder mannen. Der ligger det mellom linjene at dette må frisører bare forvente, og siden ingen kan bevise noe som skjedde i en ukjent bil i en park sent en natt, blir saken henlagt før du rekker å forlate politihuset.

Du lengter tilbake til salongen. Salongen var en del av et kjøpesenter og hadde både sikkerhetsvakter og overvåkningskameraer, så der kunne aldri slike ting skje. I tillegg er du redd, for du har begynt å hoste. I salongen hadde du sykepenger, men det har du ikke lenger, så du har ikke råd til å bli syk. Kanskje du bør finne en frisørmamma eller en skjult salong hvor du kan jobbe? Du tenker tanken, men du tør ikke. Å drive salong er kriminelt, så nå det er bare kriminelle som driver salonger. Du føler at verden har falt sammen rundt deg der du sitter på fortauet og snufser.

Men så hører du noe som får deg til å øyne et håp. Noen våkne politikere har oppdaget at frisører har det vanskelig, og de får forskere til å lage en rapport. Og der kommer det endelig frem: frisører et utsatt for vold og overgrep, de er knyttet til organisert kriminalitet og narkotikamisbruk og selvmordsraten blant frisører er skyhøy. Nå som fakta har kommet på bordet, tenker du, vil politikerne forstå at de har presset dere ut av samfunnet - og at de må la dere få komme tilbake og gi dere samme respekt og arbeidsvilkår som alle andre, slik som lærere, elektrikere, regnskapsførere, prostituerte og advokater.

Men så kommer sjokket. Politikerne gjør det utrolige. Det totalt utenkelige. De sier at rapporten bare viser hvor skadelig frisering er og at en liberal klippepolitikk har vist seg å feile. Vi kan ikke lenger godta at frisørtjenester blir kjøpt og solgt som om frisører var en vare, sier de, og hevder at friseringsmarkedet nå er blitt så brutalt at kjøp av hårklipp må totalforbys.

Med de små røstene dere har, forsøker både du, andre frisører og FriSenteret å protestere. Dere sier at forbudet og umyndiggjøringen er årsaken til problemene, og at mer forbud og mer umyndiggjøring bare vil gjøre problemene større. Men politikerne vil ikke høre. De vil vise handlekraft. Så med brede og selvrettferdige smil legger de livet ditt i grus.

Ole Martin Moen, masterstudent i idéhistorie, Universitetet i Oslo
Moen er aktiv i Human-Etisk Forbund og var bidragsyter i antologien Verdier og verdighet. Tanker om det humanistiske livssyn.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...