Olav Norem: Sara Azmeh Rasmussen vil bli savnet

Jeg kan ikke se annet enn at Sara Azmeh Rasmussen i alle disse sakene har hatt et saklig utgangspunkt med hensikt å få en debatt om HEF fører en rikti...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.03.2008 kl 11:53

Jeg kan ikke se annet enn at Sara Azmeh Rasmussen i alle disse sakene har hatt et saklig utgangspunkt med hensikt å få en debatt om HEF fører en riktig linje, skriver Olav Norem.

Publisert: 11.3.2008

Sara Azmeh Rasmussen er beklageligvis presset ut av hovedstyret i HEF, og også fått så mye ufin kritikk at hun melder seg ut av forbundet. Jeg tror hun vil bli savnet av mange.

Etter det jeg har fått med meg er det tre saker hun har satt på dagsordenen og høstet kritikk for:

1. Skepsis til HEFs strategiske valg i kampen mot KRL-faget, begrunnet i faren for at det kan bli en sterk økning i private skoler med basis i til dels meget konservativ religion.

2. Skepsis til HEFs deltakelse i religionsdialogene og hennes forslag om å bryte dialog med Islamsk Råd i Norge, dersom Islamsk Råd ikke kan ta entydig standpunkt mot dødsstraff for homofili.

3. Kritikk av ensidig fokus på statskirkespørsmålet og kristendomskritikk, med Jens Brun-Pedersens replikk til Mohammad Usman Ranas kronikk i Aftenposten som eksempel.

Generalsekretær Kristin Mile har gått til angrep mot Sara Azmeh Rasmussen og kalt hennes innlegg på Document "ondsinnet trakassering" mot pressesjef Jens Brun-Pedersen. Sammen med andre reaksjoner har dette ført til at Sara Azmeh Rasmussen har trukket seg fra styret og deretter meldt seg ut av forbundet.

Jeg kan ikke se annet enn at Sara Azmeh Rasmussen i alle disse sakene har hatt et saklig utgangspunkt med hensikt å få en debatt om HEF fører en riktig linje, og eventuelt få justert linjen dersom et flertall er enig med henne.

Jeg tror at Azmeh Rasmussens utspill i disse sakene er veldig bra for en videre debatt i HEF. Det er mulig at en videre endring i KRL- faget og vektlegging av foreldreretten vil ha som konsekvens at det må åpnes for større adgang til å opprette private skoler, som regel vil de ha en religiøs bakgrunn. Da kan fort den norske enhetsskolen bli uthulet, og resultatet kan bli det motsatte av hva HEF ønsker. Det er derfor all grunn til å få en grundig intern debatt om hva som nå er riktig strategi. Det er allerede oppnådd en seier i forhold til det at faget ikke skal være misjonerende.

Det er også et viktig spørsmål å avklare om HEF kan ha noe formelt samarbeid med en religiøs organisasjon som ikke tar klart avstand fra dødsstraff for homofili, eller tillater ekteskap utenom egen religion. Islamsk råd i Norge har allerede godtatt konvertering til annen tro til tross for forbud i Koranen. Da må det også gå an å tolke homofili og frihet til å inngå ekteskap til å være akseptabelt, og på denne måten bringe praktiseringen av islam mer i samsvar med menneskerettighetene. HEF bør ta debatten åpent og kanskje komme fram til at det må settes enkelte krav til våre samarbeidspartnere nettopp for å presse på slike ønskede reformer i islam.

Ranas kronikk i Aftenposten er full av uklarheter, men ett punkt er klart. Han går til et grovt personlig angrep på Sara Azmeh Rasmussen, som da var styremedlem i HEF. Det naturlige ville vært om Brun-Pedersen i sin replikk hadde tatt HEFs styremedlem og islamkritiker i forsvar, men det var kanskje motsatt, at det var her han mente at "Rana skriver mye fornuftig". Den etterfølgende kritikk fra Mile kan i alle fall tyde på det. Det er i så fall Mile som driver med "ondsinnet trakassering".

Azmeh Rasmussen er kritisert for ikke å ta opp sine utspill i styret og holde det internt der, fordi det skal være i samsvar med god organisasjonsskikk.

Men er nå det så sikkert at den tolkningen er riktig. HEFs styre har flere oppgaver, hvorav de to viktigste gruppene er:

o Organisere forbundet og administrere ansatte og medlemmer. I denne funksjonen er det viktig at styrets medlemmer tar opp sakene internt i styret.

o Fremme et humanistisk livssyn. Denne funksjonen ivaretas best ved åpen diskusjon, hvor både ansatte, styremedlemmer og alle andre medlemmer stiller på lik linje. Brun-Pedersen kunne selvsagt svare slik han ønsket på Azmeh Rasmussens innlegg på Document.no.

Det som da gjenstår er om Azmeh Rasmussens innlegg på Document.no var klokt formet i forhold til hennes funksjon i HEF. Og her må jeg være enig i at kritikken mot Forbundet var i overkant krass, og antakelig formet av den frustrasjon hun må ha følt i forhold til tidligere kritikk. Men det beste ville vært at HEFs ledelse hadde påpekt dette og bevist takhøyden ved å si at de forsto de krasse formuleringene ut fra den frustrasjon hun må ha hatt etter Ranas angrep.

Saken tyder på at styret og den øverste administrative ledelse legger opp til at alle diskusjoner både om organisering og innholdet i livssynet skal føres i styret eller i årsmøter av valgte delegater. Det er oppfordring til servilitet fra alle andre medlemmer. Det har aldri brakt verden fremover, ikke i Sovjet-samveldets sentralistiske demokrati, ikke i religionene, og det vil heller ikke virke i HEF.

HEF bør finne en form hvor debatt kan føres åpent av alle, også styremedlemmer.

Olav Norem

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...