Jeg kan ikke se annet enn at Sara Azmeh Rasmussen i alle disse sakene har hatt et saklig utgangspunkt med hensikt å få en debatt om HEF fører en riktig linje, skriver Olav Norem.

Publisert: 11.3.2008

Sara Azmeh Rasmussen er beklageligvis presset ut av hovedstyret i HEF, og også fått så mye ufin kritikk at hun melder seg ut av forbundet. Jeg tror hun vil bli savnet av mange.

Etter det jeg har fått med meg er det tre saker hun har satt på dagsordenen og høstet kritikk for:

1. Skepsis til HEFs strategiske valg i kampen mot KRL-faget, begrunnet i faren for at det kan bli en sterk økning i private skoler med basis i til dels meget konservativ religion.

2. Skepsis til HEFs deltakelse i religionsdialogene og hennes forslag om å bryte dialog med Islamsk Råd i Norge, dersom Islamsk Råd ikke kan ta entydig standpunkt mot dødsstraff for homofili.

3. Kritikk av ensidig fokus på statskirkespørsmålet og kristendomskritikk, med Jens Brun-Pedersens replikk til Mohammad Usman Ranas kronikk i Aftenposten som eksempel.

Generalsekretær Kristin Mile har gått til angrep mot Sara Azmeh Rasmussen og kalt hennes innlegg på Document "ondsinnet trakassering" mot pressesjef Jens Brun-Pedersen. Sammen med andre reaksjoner har dette ført til at Sara Azmeh Rasmussen har trukket seg fra styret og deretter meldt seg ut av forbundet.

Jeg kan ikke se annet enn at Sara Azmeh Rasmussen i alle disse sakene har hatt et saklig utgangspunkt med hensikt å få en debatt om HEF fører en riktig linje, og eventuelt få justert linjen dersom et flertall er enig med henne.

Jeg tror at Azmeh Rasmussens utspill i disse sakene er veldig bra for en videre debatt i HEF. Det er mulig at en videre endring i KRL- faget og vektlegging av foreldreretten vil ha som konsekvens at det må åpnes for større adgang til å opprette private skoler, som regel vil de ha en religiøs bakgrunn. Da kan fort den norske enhetsskolen bli uthulet, og resultatet kan bli det motsatte av hva HEF ønsker. Det er derfor all grunn til å få en grundig intern debatt om hva som nå er riktig strategi. Det er allerede oppnådd en seier i forhold til det at faget ikke skal være misjonerende.

Det er også et viktig spørsmål å avklare om HEF kan ha noe formelt samarbeid med en religiøs organisasjon som ikke tar klart avstand fra dødsstraff for homofili, eller tillater ekteskap utenom egen religion. Islamsk råd i Norge har allerede godtatt konvertering til annen tro til tross for forbud i Koranen. Da må det også gå an å tolke homofili og frihet til å inngå ekteskap til å være akseptabelt, og på denne måten bringe praktiseringen av islam mer i samsvar med menneskerettighetene. HEF bør ta debatten åpent og kanskje komme fram til at det må settes enkelte krav til våre samarbeidspartnere nettopp for å presse på slike ønskede reformer i islam.

Ranas kronikk i Aftenposten er full av uklarheter, men ett punkt er klart. Han går til et grovt personlig angrep på Sara Azmeh Rasmussen, som da var styremedlem i HEF. Det naturlige ville vært om Brun-Pedersen i sin replikk hadde tatt HEFs styremedlem og islamkritiker i forsvar, men det var kanskje motsatt, at det var her han mente at "Rana skriver mye fornuftig". Den etterfølgende kritikk fra Mile kan i alle fall tyde på det. Det er i så fall Mile som driver med "ondsinnet trakassering".

Azmeh Rasmussen er kritisert for ikke å ta opp sine utspill i styret og holde det internt der, fordi det skal være i samsvar med god organisasjonsskikk.

Men er nå det så sikkert at den tolkningen er riktig. HEFs styre har flere oppgaver, hvorav de to viktigste gruppene er:

o Organisere forbundet og administrere ansatte og medlemmer. I denne funksjonen er det viktig at styrets medlemmer tar opp sakene internt i styret.

o Fremme et humanistisk livssyn. Denne funksjonen ivaretas best ved åpen diskusjon, hvor både ansatte, styremedlemmer og alle andre medlemmer stiller på lik linje. Brun-Pedersen kunne selvsagt svare slik han ønsket på Azmeh Rasmussens innlegg på Document.no.

Det som da gjenstår er om Azmeh Rasmussens innlegg på Document.no var klokt formet i forhold til hennes funksjon i HEF. Og her må jeg være enig i at kritikken mot Forbundet var i overkant krass, og antakelig formet av den frustrasjon hun må ha følt i forhold til tidligere kritikk. Men det beste ville vært at HEFs ledelse hadde påpekt dette og bevist takhøyden ved å si at de forsto de krasse formuleringene ut fra den frustrasjon hun må ha hatt etter Ranas angrep.

Saken tyder på at styret og den øverste administrative ledelse legger opp til at alle diskusjoner både om organisering og innholdet i livssynet skal føres i styret eller i årsmøter av valgte delegater. Det er oppfordring til servilitet fra alle andre medlemmer. Det har aldri brakt verden fremover, ikke i Sovjet-samveldets sentralistiske demokrati, ikke i religionene, og det vil heller ikke virke i HEF.

HEF bør finne en form hvor debatt kan føres åpent av alle, også styremedlemmer.

Olav Norem