Olav Norem: Nyttig innspill fra Sara Azmeh Rasmussen

Olav Norem konstaterer at Sara Azmeh Rasmussen får HEFs ledende organer til å gå i forsvarsposisjon på en måte som kan minne om foredragsholderen som ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.12.2007 kl 09:08

Olav Norem konstaterer at Sara Azmeh Rasmussen får HEFs ledende organer til å gå i forsvarsposisjon på en måte som kan minne om foredragsholderen som i margen i manuskriptet hadde notert: "Dårlig argument, hev stemmen".

Publisert 6.12.2007

HEF har vunnet en fortjent seier om KRL-faget i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Det er grunn til å feire at klagene endelig vant frem.

Men Sara Azmeh Rasmussen har påpekt mulige eller sannsynlige uheldige følgevirkninger av HEFs argumentasjon og også av seieren. Hennes bekymring er en ny vinkling på saken. Hun er bekymret for at vektleggingen på foreldremyndighet vil oppmuntre til å etablere flere privatskoler med religiøst innhold, og at dette kan gå ut over disse barnas stilling og utvikling.

HEFs ledende organer går med en gang i en forsvarsposisjon både i Fri Tanke og i kommentarer. Det kan minne om innstillingen til foredragsholderen som i margen i manuskriptet hadde notert: "Dårlig argument, hev stemmen".

Sara Azmeh Rasmussens innspill er nyttig, og det er grunn til å ta hennes bekymring svært alvorlig. Det er spissformulert, men balansert i innhold, og det åpner for en større og viktigere debatt. Etter mitt syn er utspillet viktig og nyttig bl. a. på grunn av:

  • Det er gjort åpent og offentlig, etter først å ha vært spilt inn i Sentralstyret. Det gjør at også vi vanlige medlemmer av HEF blir kjent med viktige debatter. Og det kan føre til en revitalisering av HEF, og at det blir mindre toppstyrt.

  • Det er en ny vinkling på problemstillingen. Hovedspørsmålet blir hvor langt man skal gå i å rette opp et skjevt innhold i KRL-faget, hvilke argumenter man skal bruke i denne saken og hvem man skal samarbeide med, slik at det ikke blir for stor risiko for en annen utvikling som vil bremse eller reversere hele den sekulariseringsprosessen vi har i samfunnet, og som bør være HEFs hovedmål.

  • Bak det hele ligger spørsmålet: "Hva vil vi med skolen".

Slik jeg ser det er den norske enhetsskolen helt grunnleggende for å skape en felles arena og referanse for de barna som etter hvert skal bli voksne og overta styringen av Norge. En slik felles arena i barndommen legger grunnlaget for et fremtidig samarbeide og harmonisk styresett. Med mange privatskoler av religiøs og lukket natur er det fare for at mange forblir i atskilte miljøer og at vi får et fragmentert samfunn, som kan føre til motsetninger og kanskje vold. Derfor bør det helst ikke være privatskoler på ideelt eller religiøst grunnlag. Vi vet at det offentlige ikke vil ha kapasitet til å kontrollere at undervisningen følger intensjonen med skolesystemet, og enda mindre ha mulighet til å endre uheldig praksis.

Foreldrene kan fortsatt utøve sin innflytelse, også religiøst, utenfor skolesystemet.

HEF bør derfor ta en grundig revurdering av hele sitt arbeide med KRL-saken, og gjøre dette i åpenhet. En slik revurdering kan føre til at man opprettholder det tidligere standpunkt, men med en større sikkerhet. Det kan også føre til at HEF vil endre sin arbeidsmåte og argumentasjon. Det vil være i tråd med svaret fra A. O. Vinje da han ble beskyldt for å ha endret mening: "Ja, eg kan skifte meining, for eg er ein ærleg mann". Og ærlighet er en bra egenskap.

Jeg håper at HEF finner en slik debatt- og arbeidsmåte som den mest fruktbare. Ellers kan HEF etter hvert komme til å fylle definisjonen på konservativ, som er: "Har tenkt de tanker man har tenkt å tenke".

Og jeg håper at Sara Azmeh Rasmussen kan få rom til å komme med nye uventede og utvidende vinklinger på vanskelige spørsmål.

Olav Norem

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...