Olav Boye: Forsvar for religiøse dogmer på HEF-møte

Hvor er HEFs profil og strategi for en framtid uten religiøs undertrykkelse og meningsterror? Publisert: 25.8.2009 Jeg var tilstede på Human-Etisk F...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.08.2009 kl 10:48

Hvor er HEFs profil og strategi for en framtid uten religiøs undertrykkelse og meningsterror?

Publisert: 25.8.2009

Jeg var tilstede på Human-Etisk Forbunds møte med stortingskandidatene i Drammen 23. august. Det var en pinlig forstilling på flere måter.

Møtelederen, Jens Brun-Pedersen, bekreftet at Human-Etisk Forbund (HEF) mener det er en vesentlig oppgave å vise respekt for religiøse myter, løgner og svindel. HEF er ikke anti-religiøse, ble det hevdet. Ser HEF på seg sjøl som en sidestilt sekt med andre religiøse sekter? En fikk i hvert fall det inntrykket fordi en hørte syting hele tiden om at HEF ikke ble tatt på alvor. Hvorfor skal en ta HEF på alvor når forbundet ikke har et klart syn på religiøs svada og meningsterror?

En forholdvis ny undersøkelse om religiøsitet i Europa viser at i Norge er det bare 20 prosent som mener de er religiøse. Det gjelder alle religioner totalt. Det betyr at i vårt land er det 80 prosent, den store majoriteten, som anser seg som ikke-religiøse.

Det burde være en utfordring for HEF, men først må de rydde opp i eget hus.

I våre dager har vi enorme kunnskaper om at religionene er svindel og tull. Det er like tåplig å hevde at Gud skapte jorden og alt liv, som det er å hevde at jorda er flat. Egentlig er alle religiøse dogmer knust av våre faktiske kunnskaper i dagens samfunn.

På debattmøte ble det gjort et stort poeng fra alle kandidatene og møtelederen fra HEF, at vi alle må vise respekt for hverandres religiøse holdninger og handlinger. Da er det grunn til å spørre om en skal vise respekt for folk som ikke tåler ulike seksuelle legninger, som dreper hverandre på grunn av ulike religiøse dogmer og gjennomfører ulike former for diskriminering og straffeforfølgelse av anderledes tenkende.

Alle de syv voksne representantene fra de politiske partiene, fra SV til Krf, leflet med kristendommen og forsvarte dens plass i formålsparagrafen til den norske grunnloven. Det gjelder også for et nytt, såkalt grunnlovskompromiss for framtiden. Snakk om moderne mennensker som skal styre landet vårt. En kan spørre om de ikke har fått med seg at vitenskaplig kunnskap knuser de religiøse dogmene som ble skapt for mer enn 2000 år siden.

Det er vel slik i valgkamper at alle samler seg om det samme standpunktet for ikke å skille seg ut. Det var i hvert fall meget pinlig å se at av syv voksne mennesker som var tilstede, var det ingen som tok et oppgjør med religionene. Religioner er i strid med moderne menneskerettigheter.

Nei til respekt for religiøs dogmer og undertrykkelse. Det gjelder alle religioner. Hvor er HEFs profil og strategi for en framtid uten religiøs undertrykkelse og meningsterror?

Olav Boye, Drammen

Les Jens Brun-Pedersens svar (26.8.2009)
Les Ronnie Johansons innlegg (28.8.2009)

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...