Morten Horn: Avsluttende svar til Kjeldstadli

- Skal vi ta debatten om aktiv dødshjelp på alvor må vi ta for oss hele problemkomplekset. For min egen del fører det til en konklusjon om at aktiv dø...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.05.2010 kl 15:45

- Skal vi ta debatten om aktiv dødshjelp på alvor må vi ta for oss hele problemkomplekset. For min egen del fører det til en konklusjon om at aktiv dødshjelp kanskje kunne være ønskelig for enkeltpasienter, men det lar seg ikke innføre som en lovbasert rettighet på en forsvarlig og rettferdig måte.

Publisert: 26.5.2010

Ordskiftet mellom Ole Peder Kjeldstadli i FRVD og meg selv har vel nådd et metningspunkt, og kan trenge en sommerferie. Jeg vil avslutte med noen kommentarer til hans siste innlegg.

Innlegget viet den tyske legen Michael de Ridder omhandler stort sett "passiv" dødshjelp, eller begrensning av livsforlengende behandling. Dette er et helt annet tema enn aktiv dødshjelp, ikke minst fordi det i Norge er lovlig og anses som "god medisin" i legeetikken. Det er et svært viktig medisinsk- og samfunnsproblem, mye viktigere (målt i lidelse og omfang) enn aktiv dødshjelp. Men utfordringen ligger ikke i lovverket eller legenes holdning - det ligger i hvordan vi i praksis skal få implementert det vi stort sett alle er enige om. Jeg tror ikke arbeidet med å få til en fornuftig, pasientsentrert behandlingsbegrensning f.eks. på intensivavdelinger eller sykehjem tjener på en sammenblanding med det kontroversielle spørsmålet om aktiv dødshjelp.

Når det gjelder de Ridders hjertesukk - at legeetikken hindrer legene i å gjøre noe som er strafferettslig tillatt - kan vi i Norge bare være takknemlige for at slik er det i Tyskland, slik er det ikke her. Norge er et foregangsland når det gjelder pasientrettigheter, vi ligger til og med foran svenskene. Det hadde vært fint om lederen av Foreningen for Retten til en verdig død kunne vært tydeligere på at vi på dette området har et godt lovverk og en legeetikk som klart sier at all behandling forutsetter pasientens samtykke.

Kjeldstadli avslutter sitt andre innlegg med den velkjente tese: Jeg er autonom, det er min rett å velge min død. Dersom vi skal komme videre er dødshjelpsforkjemperne nødt til å avklare om dette gjelder alle mennesker - altså en rett til selvmord, rett til å få assistanse til selvmord, for alle som ønsker det. Eller så må de forklare oss hvordan dette skal avgrenses, og gi en etisk holdbar begrunnelse for avgrensningen.

Det andre problemet med Kjeldstadlis holdning er at han ser ut til å ignorere hjelperens autonomi og etikk - han fokuserer ensidig på sitt (pasientens) ønske. Men handlingen aktiv dødshjelp består jo i at en person (legen, andre helsearbeidere eller de pårørende) hjelper en annen person (pasienten) med å dø. Spesielt dersom Kjeldstadli mener at kun enkelte grupper av mennesker skal få tilgang til aktiv dødshjelp, blir det helt avgjørende å se på de etiske utfordringene for hjelperen: Hvordan man går fram for å bestemme seg om man skal hjelpe eller avslå. Hvordan vil det virke inn på hjelperen at man har bidratt til å ta livet av et annet menneske? Hvis man først har hjulpet én, hvordan vil man håndtere den neste som ber om hjelp til å dø? Skal vi ta debatten om aktiv dødshjelp på alvor må vi ta for oss hele problemkomplekset. For min egen del fører det til en konklusjon om at aktiv dødshjelp kanskje kunne være ønskelig for enkeltpasienter, men det lar seg ikke innføre som en lovbasert rettighet på en forsvarlig og rettferdig måte.

Morten Horn,
HEF-medlem og overlege, Nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...