Marius Thorsen: Brun-Pedersen blander skitt og kanel

Marius Thorsen kritiserer Jens Brun-Pedersen for å sammenligne den kristne boikottaksjonen mot TV2s De syv dødssyndene med muslimenes reaksjoner mot M...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.11.2007 kl 10:02

Marius Thorsen kritiserer Jens Brun-Pedersen for å sammenligne den kristne boikottaksjonen mot TV2s De syv dødssyndene med muslimenes reaksjoner mot Muhammed-tegningene. De kristne har brukt et helt legitimt maktmiddel, og Brun Pedersen tar forskrekkelig feil, mener han.

Publisert 12.11.2007

Kanel er kjempegodt, spesielt på grøt med sukker og smørøye, så det er ganske viktig å ikke få skitt i den. Det er det Human-Etisk Forbunds pressesjef Jens Brun Pedersen mislykkes i når han på Fritanke.no etterlyser på Vebjørn Selbekks støtte i kampen mot det han mener er kristnes krav om sensur.

19.000 kristne som mener at de er verdens ustøtelige midtpunkt har skrevet under på oppropet mot Kristopher Schau og TV2s De syv dødssyndene. Et visst antall av dem har også varslet bedriftene som har hatt sine reklamespots i tilknytning til programmet om at de vil boikotte dem, en aksjon som har vist seg rivende suksessfull. Det er denne boikottaksjonen Brun Pedersen mener er "krav om sensur", en aksjon han sammenligner med muslimske fundamentalisters reaksjon på Muhammedtegningene under Den store karikaturstriden. Brun Pedersen tar forskrekkelig feil, og skader sin egen sak ved å potensielt skadeskyte et effektivt virkemiddel som med hell kan brukes til å fremme hans egen sak, sekulariseringen av Grunnloven og den norske statsforvaltningen.

For det de kristne har gjort er for én gangs skyld å ikke kreve sensur, og det skal de ha all ære og beundring for. Sensur er når en stat regulerer ytringer ved hjelp av lov og tvang. Hadde den sovende blasfemiparagrafbjørnen blitt vekket opp fra dvalen for å spise opp Kristopher Schau og hans program, ville det vært sensur. Hadde de kristne ropt på politi og rettsvesen for å hindre programmet, ville det vært krav om sensur. Det de kristne har gjort er å på amerikansk vis benytte seg av det frie markedet og sin makt som forbrukere til å påvirke. De har sagt klart fra til annonsørene at de ikke akter å handle med dem om de fortsetter å annonsere i tilknytning til programmet de ikke liker. Et glimrende virkemiddel jeg vil gratulere
dem for at de har tatt i bruk. Et virkemiddel jeg selv har tatt i bruk mot de samme annonsørene nettopp fordi de har gjort knefall for de kristne aksjonistenes forbrukermakt, og som jeg vil anmode alle andre om å slutte seg til.

Brun Pedersen etterlyser på Fritanke.no en kommentar fra Vebjørn Selbekk. I den sammenheng sammenligner han boikottkampanjen med reaksjonene etter Muhammedkarikaturene, og mener at den setter ytringsfriheten i fare. En slik sammenligning har ingenting med virkelighetens verden å gjøre. En del muslimer krevde sensur i kjølvannet av karikaturene. De krevde at Vebjørn Selbekk skulle dømmes etter rasismeparagraf og/eller blasfemiparagraf. Andre steder i verden
ble fysisk vold og hærverk benyttet som virkemiddel for å tvinge oss hvite sataner i kne. Dette har aldeles ingen likhetstrekk med den boikottaksjonen vi har sett i Norge. Sensur er per definisjon å hindre ytringer ved hjelp av tvang.

En boikott er ikke initering av tvang. En boikott er å unnlate å handle med en bedrift som agerer i markedet på en måte man ikke kan stille seg bak, et varslet valg om at man vil bruke eiendomsretten over sine egne penger til å handle med andre aktører i markedet. Hvorvidt det er fordi bedriften benytter seg av barnearbeid, har elendige arbeidsforhold for sine ansatte, leverer varer av dårlig
kvalitet eller reklamerer for sine varer eller tjenester i forbindelse med et TV-program man ikke liker er helt irrelevant. Jeg kjøper ikke VG fordi det er en utrolig dårlig avis jeg ikke har noen interesse av å lese. Stiller jeg med det ytringsfriheten i fare? Jeg kjøper ikke musikken til 50 cent fordi jeg syns den er ekstremt dårlig og leverer et budskap jeg ikke kan bak. Setter jeg med det ytringsfriheten i fare? Selvfølgelig gjør jeg ikke det, jeg akter bare ikke bruke penger på noe jeg syns er dårlig, eller leveres av bedrifter som gjør noe jeg syns er dårlig. Og det er nøyaktig det samme som disse kristne nå har gjort. Hvorvidt valget om å unnlate å handle med en aktør i markedet skjer på individuell basis eller som del av en gruppe endrer ikke prinsippet om at ingen bedrift har krav på ens penger. Det endres
heller ikke av at man har fortalt bedriften hvorfor man unnlater å handle med dem.

Brun Pedersen har nå effektivt sørget for at Human-Etisk Forbund ikke på noe tidspunkt kan mane til forbrukerboikott mot bedrifter som agerer på en måte som ikke tjener den HEFs sak. Sannsynligvis er det en konsekvens han ikke selv forutså, og sannsynligvis ikke vil ta noen notis av om hans sak på ett eller annet tidspunkt kunne tjenes av en lignende framgangsmåte. Dobbelmoral kommer i alle former og farger.

Marius Thorsen

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...