Magne Skålevik: Det er forskjell på å barbere seg selv og å kutte hodet av andre

Occams barberblad har en blendende effekt i debatt og andre fora der man ønsker å påvirke andre menneskers syn. Men prinsippet kan fort bli et retoris...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.04.2009 kl 10:26

Occams barberblad har en blendende effekt i debatt og andre fora der man ønsker å påvirke andre menneskers syn. Men prinsippet kan fort bli et retorisk triks, mener Magne Skålevik.

Publisert: 27.4.2009

Fra tid til annen er noen ute og fekter med Occams Barberkniv, et redskap som etter sju hundre års utvikling finnes i et utall varianter. Fra å være et presisjonsinstrument til egen forbedring på kammerset, dukker det stadig opp i form av et sverd som benyttes i retorisk krigføring. Populærversjonen er "det enkleste er ofte det beste", og i pseudo-vitenskap antar man gjerne "den enkleste forklaringen er å foretrekke".

I et innlegg i Dagbladet for noen måneder siden forklarte journalist i Fritanke.no, Even Gran, hvordan han takler fenomenet Snåsamannen med en grovere versjon av barberkniven. Nylig hadde Øystein Elgarøy en kommentar om barberkniven i Fritanke.no, der han blant annet påpeker at den må brukes med omhu.

Selv om både Gran og Elgarøy forsvarer en vitenskapelig fremgangsmåte, synes de å overse en av de største fallgruvene: Occams Barberkniv er ikke et hensiktsmessig instrument når man skal velge mellom konkurrerende forklaringsmodeller, den kan ikke benyttes som dommer.

Derimot er den velegnet når forskeren forsøker å formulere sin hypotese mest mulig presist, uten overflødigheter, uten unødige gjentagelser, og uten noen elementer som ikke vil kunne bekreftes gjennom observasjoner. Når vitenskapsfolk skal velge hvilken forklaringsmodell de vil bygge videre på, vil de ikke bruke Occam. De vil derimot velge den forklaringen som gir tilfredsstilende samsvar med observasjoner, det vil si: Modellen har tilstrekkelig bekreftelse gjennom observasjoner, og spesielt at den ikke bestrides av observasjonene.

Vitenskapens historie har mange eksempler på at misbruk av Occams Barberkniv har hemmet forskningen ved at man argumenterte for den minst komplekse forklaringen. Fenomener som meteoritter, kulelyn og kontinentalplatenes drift har blitt avvist med å argumentere for enkelhet. Det samme har vært tilfelle med DNA-et som bærer av genetisk informasjon. I sin tid ble barberkniven brukt til å holde på det geosentriske verdensbilde fremfor det heliosentriske. Newton ville på samme måte kunne avvises i Gallileis tid, som Einstein i Newtons tid.

Vurderingen av hvilken forklaringsmodell som er enklest er betinget av tiden forskerne lever i, for ikke å nevne hvilken bakgrunn den enkelte forsker har. Med ettertidens kunnskap regner vitenskapsfolk DNA-teorien som mindre kompleks enn forgjengeren, og selv unger i barneskolen vil synes at solsystemet er en mye enklere modell enn det gamle geosentriske verdensbilde. Occam er grunnleggende konservativ. Han kan være bakstreversk, vilkårlig og inkonsekvent om han misbrukes.

Så lenge forskeren arbeider med et spørsmål, kan Occams Barberhøvel være et effektivt verktøy i vitenskapens tjeneste. Når derimot forskeren sitter med et svar som han gjerne vil forfekte, og han faller for fristelsen til å svinge Occams Sverd, da har han forlatt vitenskapen til fordel for retorikken.

Occams Sverd har en blendende effekt i debatt og andre fora der man ønsker å påvirke andre menneskers syn. Hvis man har en forklaring som konkurrerer med andre forklaringer, og man ikke finner gjennomslag på annen måte, kan man trekke fram Occams Sverd. Da vil folk ikke legge merke til at din overbevisende konklusjon bare er en følge av "hva du synes er enklest". De tror snarere at Occam har talt, ergo bør din forklaring foretrekkes. I gamle dager kaltes det å trylle, nå kalles det illusjonskunst. Effektivt er det, men ikke kall det vitenskap.

Oslo, 24.04.2009
Magne Skålevik

Les svar fra Øystein Elgarøy

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...