Jeg tror grunnproblemet til HEF er hvilke kamper forbundet velger å kjempe, og hvordan det velger å kjempe dem.

Publisert: 31.3.2009

Human-Etisk Forbund (HEF) er basert på likeverd og likebehandling av religionene, og da får man fort saker hvor man må velge mellom å kjempe for sine prinsipper om religionsfrihet og å kjempe for likebehandling av livssyn, kristendom som islam.

I prinsippet så er det eneste alternativet å gå for et totalforbud av religiøs utøvelse, forkynning, bruke av symboler osv i det offentlige rom. Da må man kjempe mange og harde kamper mot blant annet kristne som allerede er etablert og muslimer som da blir forhindret blant annet i å ta endel jobber.

Man risikerer også masse negativ omtale, hvor blant annet beskyldninger om rasisme, intoleranse, diskriminering osv fort blir fremsagt.

Samtidig må man ha i bakhodet at Norge om man vil eller ei er et multikulturelt samfunn, og man må før eller siden bestemme seg for om vi skal slippe til fremmedkulturelle i samfunnets viktigste organer og dermed måtte tåle de skikker og politiske/religiøse tradisjoner de tar med seg.

Jeg tror at man må trå veldig varsomt her og virkelig velge hvilke kamper man vil kjempe. HEF er vel kanskje den organisasjonen som med mest makt kan påvirke samfunnet i riktig retning og være en viktig motvekt til de konservative ekstremistene, uansett om det er kristne eller muslimer.

Det at HEF deltar i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn er derfor en viktig sak for nettopp å bekjempe/motvirke innflytelse fra blant annet Islamsk Råd Norge (IRN). Det blir jo ikke bedre om HeF trekker seg og gir mer makt til IRN.

Jeg ser HEFs arbeid som en langvarig prosess, og ikke et brått tilfeldig stemningsskifte som snur seg etter vinden.

Fellesskoler, og motstand mot religiøse skoler, er jeg enig med deg i, men også her har man kamper å kjempe. Jeg tror sånn sett at du som medlem av HEF ville kunne påvirket mer av disse prosessene enn å stå alene. Man kan ikke forvente å være enig i absolutt alle sakene og hvordan de velges å kjempes, men jeg håper og tror at man med tiden klarer å dreie samfunnet over i det humanistiske spor og vekk fra det religiøse.

Magnar Ytreland