Line Harsheim: Er det plass for ateister i HEF?

#Line Harsheim mener HEF er blitt en organisasjon som kjemper for retten til å dyrke sin overtro og for minoriteters rettigheter generelt. Publisert:...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.11.2007 kl 10:01

Line Harsheim mener HEF er blitt en organisasjon som kjemper for retten til å dyrke sin overtro og for minoriteters rettigheter generelt.

Publisert: 30.11.2007

Joakim Haaland så et fjernsynsprogram på norsk TV i oktober, og var overrasket over innholdet. Programmet dreide seg om Märtha Louises engler, og Haaland hadde forventet en diskusjon mellom tro og ikke-tro. Isteden fikk han en diskusjon mellom to former for overtro; Den norske kirke og Märtha Louises engler. Det er vel liten grunn til overraskelse. Hvor ofte har Joakim Haaland opplevd en diskusjon om tro contra ikke-tro i norske medier?

Jeg skjønner ikke hvordan Joakim Haaland kan komme på den tanken at Norge er et sekularisert land. Vi blir utsatt for kristen manipulasjon og indoktrinering fra vi er født til vi går i graven, hver eneste dag hele året.

Og det er heller ikke riktig at Norge på utsiden ser ut som et sekulært land. Jeg har bodd mange år i utlandet, blant annet i Kina, og har hatt artige diskusjoner om Norge. De fleste vet at Norge er verdens mest demokratiske land. Men de får ikke dette helt til å stemme fordi de også har hørt at vi har konge, og altså ikke har valg på landets øverste leder, og at vi har statsreligion. De har problemer med å se hvordan vi da kan være et demokrati. Jeg innrømmer gjerne at det ikke er lett å forklare.

Religionsdebatt om religionenes rettigheter
Den eneste form for religionsdebatt i Norge er, som Haaland skriver, en debatt om de forskjellige religionenes rettigheter, og spesielt minoritetsreligioners plass i det norske samfunn. Human-Etisk Forbund (HEF) har støttet hjertelig opp om denne debatten. Det er ikke lenger helt klart for meg om HEF er en organisasjon for ikke-troende. HEF er blitt en organisasjon som har som hovedmål å drive religionskamp for alles rett til å dyrke sin overtro og minoritetskamp også for forhold som ikke har noe med religion å gjøre.

Jeg skal gi noen eksempler:

24. oktober hadde HEF en stand i Oslo som de kalte "På stand med fargerikt flagg". HEFs informasjonsrådgiver uttaler at det norske samfunnet har utviklet seg og at vi nå må ta innover oss at det finnes mange kulturer og tros- og livssynssamfunn i Norge og at alle må få en likeverdig behandling. Hun sier videre at "mangfold og livssynslikestilling er noen av våre viktigste saker" og at "det fortsatt er grupper som diskrimineres i dag, enten det er på bakgrunn av livssyn, legning eller etnisk tilhørighet".

Hvorfor må Human-Etisk forbund engasjere seg i slike saker?

Det er absolutt viktige saker å engasjere seg i, men burde ikke andre organisasjoner ta seg av dette? Burde det ikke ha vært noe i informasjonskonsulentens budskap om nettopp det vi bør ha felles: En felles kamp mot overtro, fordumming og religiøs undertrykkelse. En overbevisning om at det ikke finnes en gud. Et ønske om å privatisere alle former for religion, slik at forkynning fjernes fra det offentlige rom. Burde det ikke ett sted i reportasjon opplyses om at HEF er en organisasjon for ikke-troende?

Men nei, snarere tvert imot. HEF spør en ung jente om hvorfor hun vil melde seg inn i HEF. Jenta svarer:

"De ser litt bredere. Det første jeg tenker på med HEF, er at det er noen som ser litt lysere på alle typer mennesker. Du trenger ikke stå skolerett for hvem du er før du melder deg inn."

Ikke akkurat overbevisende grunner for å melde seg inn i HEF. Jeg meldte meg inn i HEF fordi det var en organisasjon for mennesker som ikke trodde på en gud. Det er kanskje ikke så viktig lenger? Kanskje det snarere er slik at HEF helst ikke vil ha ateister blant sine medlemmer?

Levi Fragell skriver i sin kommentar i fritanke.no 14.5.07 at ateismen er blitt stueren. Fragell begynner sin kommentar med noen tanker omkring Richard Dawkins' bok The God Delusion. Dermed får man inntrykk av at hans kommentarer er sammenfallende med Dawkins tanker i denne boka.

For meg er ateisme synonymt med fravær av tro. En ateist er pr definisjon en person som ikke tror på gud. Slik er det ikke for Levi Fragell og de "nye ateistene".

Levi Fragell skriver:

"De såkalt 'nye ateistene' er ikke personer som 'fornekter' Gud. De er bevisste humanister som sier at de ikke tror på en bestemt gudsforestilling, nemlig et overnaturlig vesen som har skapt og styrer verden, og som hans tilhengere kan henvende seg til med bønner om begunstigelse. "Om man med Gud mener 'altet', 'kjærligheten' eller livets 'dypeste grunn', så tror vi alle på Gud ... "

Slik dette er presentert i Fragells kommentar, kan det virke som om dette er noe han har hentet fra Dawkins bok. Imidlertid bruker Dawkins de første sidene i sin bok på å vise hvor forvirrende det er å benytte ord og begreper som "gud" og "religion" i en ikke-religiøs sammeheng, nettopp slik Fragell gjør i sin artikkel.

Har vi lest samme bok, Levi Fragell?

Levi Fragell skriver videre: "Det å avvise religionenes guder, betyr ikke at man mangler ærefrykt for naturens fantastiske og ofte ubegripelige storhet. En spørrende, søkende og agnostisk holdning til de overveldende spørsmål som fortsatt er ubesvart vil nettopp kjennetegne en moderne ateist." Hvordan er det mulig å sette likhetstegn mellom agnostisk og ateist? Dette er for meg mer ubegripelig enn naturopplevelsen.

Etter min mening burde HEF benytte enhver anledning til religionskritikk. Jeg trodde nettopp religionskritikk og folkeopplysning var hensikten med HEF. Jeg har etterhvert forstått at jeg har tatt feil.

Lars Gule påpeker i sitt debattinnlegg 25. november på en svært arrogant måte at religionskritikk ikke er HEFs metode. Sara Azmeh Rasmussen blir fortalt at hun gjerne kan fortsette å være religionskritisk, det er helt utmerket. Men Gule gjør det helt klart at dette ikke er HEFs arbeidsmåte; det er dialogen som er HEFs virkemiddel. Og en dialog definerer Gule som en samtale uten mål. En samtale uten mål vil jeg hevde er som en samtale du har med en fremmed på bussen.

Samtale uten konfrontasjon er meningsløs
En samtale mellom Islamsk råd, Mellomkirkelig råd og Human-Etisk forbund kan ikke bli noe særlig annerledes, hvis de ikke skal være konfronterende. Samarbeid i religiøse spørsmål på tvers av livssynsgrenser og på ikke-religiøses premisser er umulig uten konfrontasjon. Uten konfrontasjon må den ikke-religiøse akseptere at de andre debattantenes fantasiverden er fundamentet for samtalen og at dette spørsmålet ikke er gjenstand for diskusjon.

En samtale uten utfordringer og motforestillinger fra HEFs representanter vil aldri bidra til endring. De vil kun legitimere religionenes plass i det offentlige rom. Selve begrepet "religions- og livssynsdialoger" sier meg at HEF ikke har noe å tilføre disse samtalene, hvis det nettopp ikke er for å provosere, konfrontere og gi motforestillinger. Hvis HEFs representanter deltar i slike samtaler uten å være konfronterende, aksepterer de stilltiende et slikt religiøst fundament. Da bør de heller bruke tiden på kaffedrikking andre steder!

Både Lars Gule og Sara Azmeh Rasmussen benytter begrepet humanister og humanisme, men det virker som de står ganske langt fra hverandre når det gjelder innhold i disse begrepene.

Even Gran mener det er et skille mellom humanister og ateister. Humanistene er brobyggere (de gode; de som går inn i dialoger uten konfrontasjon) mens ateister er barrikadestormere, (de onde; de som konfronterer).

Det er kanskje på tide at HEF har en diskusjon om begrepet humanist. Er det nå blitt plass for religiøse humanister i HEF mens ateistene bør finne seg en annen arena? Og er det en tilfeldighet at Lars Gule undertegner med "tidligere generalsekretær i HEF" i dette debattinnlegget eller er det bare uttrykk for tradisjonell hersketeknikk og en arrogant holdning overfor medlemmer med andre meninger?

Line Harsheim

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...