Levi Fragell: Det er unntakene vi snakker om!

Det er ikke i samsvar med vårt samfunns respekt for livet, at unntakene skal være et rent samvittighetsspørsmål for den enkelte lege eller sykepleier ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.01.2010 kl 09:31

Det er ikke i samsvar med vårt samfunns respekt for livet, at unntakene skal være et rent samvittighetsspørsmål for den enkelte lege eller sykepleier - som etter sin barmhjertighetsgjerning må skjule sine spor, forfalske sine journaler og leve i angst for likevel å bli oppdaget, miste sin stilling og ruinere sin sosiale status.

Publisert: 29.1.2010

Morten Horn er en av de få leger som har tatt seg tid til å arbeide seriøst med spørsmålet "aktiv dødshjelp". Hans refleksjoner er viktige og minner meg om en annen lege jeg gjennom årene har diskuter dødshjelp med, nemlig Peter F. Hjort, som etter å ha jobbet seriøst med temaet i en årrekke ikke lenger er blant de bastante motstandere. Jeg skal her bare gi respons på et par av Morten Horns relevante innvendinger mot min støtte til aktiv dødshjep.

Jeg har gjort det til et sentralt poeng at en mulighet til lovlig dødshjelp for pasienter med skremmende diagnoser, vil redusere angst og uro for et langt større antall enn de som til slutt i virkeligheten får behov for slik hjelp. Behandlingsinnsatsen for denne pasientgruppen er blitt betydelig bedret. Men også leger innrømmer at ikke alle kan hjelpes med lindrende behandling. Dette vet ofte pasientene med disse diagnosene. Noen av dem tar livet av seg mens de fortsatt er i stand til det. De tilgjengelige "metodene" er ofte makabre, noe som skaper evige sår i pårørendes følelser. I mine fire år som leder for Foreningen retten til en verdig død har jeg fått kjennskap til en lang rekke slike tilfelle. Mange av dem det gjelder kunne ha hatt et fortsatt liv sammen med sin familie i måneder, kanskje år.

Horn aksepterer at det disse unntakene fins, og skriver:

"Jeg tror de fleste mennesker kan se for seg håpløse situasjoner der et barmhjertighetsdrap framstår som eneste utvei. Ikke minst vi leger, som eksponeres for mye lidelse og hjelpeløshet. Bodil Bjerkman, som Levi Fragell refererer til, kan sikkert være et slikt unntakstilfelle. Men noe helt annet er spørsmålet om aktiv dødshjelp skal være lov."

Denne innrømmelse viser både innsikt og empati. Leger i flere land har kommet til at disse unntakene bør reguleres i klare lovbestemmelser, hvor sikkerhet og etikk vernes av innsyn og kontrollrutiner. Det er ikke i samsvar med vårt samfunns respekt for livet, at unntakene skal være et rent samvittighetsspørsmål for den enkelte lege eller sykepleier - som etter sin barmhjertighetsgjerning må skjule sine spor, forfalske sine journaler og leve i angst for likevel å bli oppdaget, miste sin stilling og ruinere sin sosiale status. Minst 150 norske leger befinner seg i dag i denne kategorien (Førde/Aaslands undersløkelse).

Når Horn peker på at disse lovregulerte "unntakene" i Nederland og USA tallmessig likevel etter hans syn er høye, 2500 i Nederland, 60 i Oregon, bør tallene vurderes i forhold til den totale dødelighet. Tallene i Nederland får en annen valør, når man sammenligner dem med den totale dødelighet på 150.000, og når man vet hvilke diagnoser vi her snakker om. De såkalte mørketallene for ulovlig dødshjelp i andre land er minst like høye. 60 av 28.000 døde i Oregon er et svært lite antall, og fanger formodentlig ikke opp alle reelle behov. Det er likevel denne Oregon-modellen av ulike grunner vår forening går inn for.

Sammenlignet med disse åpne, kontrollerte og protokollerte handlinger, har vi et enormt delvis skjult tallmateriale som i langt høyere grad enn dødshjelp-statistikken burde skape bekymring helsevesenet så vel som i det politiske liv. Minst 50 % - minst 20.000 - dør hvert år som følge av beslutninger tatt av leger og pleiere. De fleste avgjørelser er sikkert riktige, men neppe alle. Ressurser spiller inn, prognoser og alder er viktige indikasjoner, pårørendes vurderinger tillegges vekt - og den sykes egne erklæringer. Det kalles ofte passiv dødshjelp, en fullt ut akseptert praksis. Her er sikkerhetsrutinene ofte er basert på dårlig kontrollert skjønn. I dagens Vårt Land (29.1.10) lyder en overskrift "7000 dør av sykehusfeil". Ingressen sier: "Nye anslag tyder på at 7000 personer i Norge dør hvert år som skulle overlevd." I denne sammenheng kan kampen mot aktiv dødshjelp noen ganger fortone seg som en avledningsmanøver.

Levi Fragell

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...