Leonid Rødsten: De problematiske menneskerettighetene

Human-Etisk Forbund trenger en brei debatt om menneskerettighetene. I forbundets vedtekter står det (fra § 2): «Menneskerettighetene uttrykker viktige...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.06.2006 kl 09:26

Human-Etisk Forbund trenger en brei debatt om menneskerettighetene. I forbundets vedtekter står det (fra § 2): «Menneskerettighetene uttrykker viktige humanistiske verdier og idealer og verner det menneskelige mangfold på en god måte.» Dette blei enstemmig vedtatt da vedtektene blei revidert på landsmøtet i Drammen 2005. Jeg synes denne formuleringa er bedre enn den tidligere (i daværende § 1): «Forbundet legger til grunn for sitt arbeid de humanistiske idealer og prinsipper som kommer til uttrykk i FNs erklæring om Menneske­rettig­hetene av 1948».

Den nye formuleringa er bedre, ikke bare fordi den ikke spesifikt knytter den til FNs erklæring fra 1948 (det fins en rekke andre konvensjoner som vi legger til grunn), men også fordi vi unngår å lage oss noen steintavler som skal stå for evig tid.

Human-Etisk Forbund har i flere omganger «slitt» med menneskerettighetene. Etter landsmøtet i Tromsø i 2002 var det lange diskusjoner om diskriminering av homofile i statskirka. Problemet var at menneskerettighetene forbyr diskriminering av homofile, mens menneskerettighetene samtidig gir tros- og livsynssamfunn «rett» til å diskriminere. Menneskerettighetene er tidvis i konflikt med seg sjøl. Men denne konflikten kan i dette tilfellet enkelt løses ved at hvem som helst kan unngå den diskrimineringa statskirka bedriver ved rett og slett å melde seg ut.

Problemet er større, og vesentlig verre, når det kommer til barns rettigheter. I Barnekonvensjonens artikkel 29, om utdanning, står det: «Utdanningen skal sørge for at barn får utvikle personlighet og teoretiske og praktiske ferdigheter. Den skal skape respekt for menneske­rettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom folk. Ut­dan­ningen skal skape respekt for naturmiljøet og for egen og andres kultur.»

Samtidig står det i FN-konvensjonen om Sivile og Politiske rettigheter at:
«Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og i tilfelle vergers, frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning.»

Dette skapte problemer for skoleutvalgets utredning (levert landsmøtet i 2005). Her diskuteres spørs­målet om statstilskott til private skoler. Flertallet mente at fjerning av kristen formålsparagraf i den norske skolen legger grunnlag for å si nei til offentlig økonomiske støtte til ekstreme fundamentalistiske skoler. Mindretallet mente at rett til å opprette privat­skoler også må ledsages av rett til offentlig støtte for at retten skal være reell.

Utvalget klarte ikke å gi forbundet en entydig anbefaling av framtidig holdning, men oppfordret til fortsatt debatt. Dagens situasjon, med oppnevning av et offentlig utvalg (med vår egen generalsekretær Kristin Mile som medlem) for å se på kristen formåls­paragraf i skoler og barnehager, gjør at denne debatten bør få fart. Menneskerettighetene uttrykker viktige humanistiske verdier og idealer. Men vi trenger bevisstgjøring av oss sjøl og en aktiv debatt rundt praktiseringa. Dette er også i tråd med vårt prinsipp- og arbeidsprogram. Vi trenger en debatt om hva vi syns er rett og galt når vi finner tilfeller der vi mener menneskerettighetene er i konflikt med seg sjøl. For­holdene i barnehager og den norske fellesskolen tilsier at vi må ta denne debatten på alvor.

Leonid Rødsten
Leder for HEFs skoleutvalg og nestleder i hovedstyret

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...