Hijab symboliserer mennenes og religionens påbud om kontroll med "sine" kvinner. Å sammenligne dette med kvinnefrigjøring er å stille saken på hodet, skriver Lars Morland.

Publisert: 6.11.2008

Det er jo prisverdig at personer i HEF-ledelsen svarer på den kritikken som er kommet, men noe av argumentasjonen synes jeg er ganske svak.

Baard Thalberg skriver bl.a.: "I tidligere tider diskuterte man om kvinner kunne tjenestegjøre i Politiet, Forsvaret, Kirken og som bussjåfører. Dette er noen tiår bak oss nå, men burde være mulig å huske for flere av oss. Hijaben er bare en nyere utgave av samme diskusjon"

Dette er aldeles ikke samme diskusjon. Man må da se innholdet i det man diskuterer! Diskusjonen dreier seg om det stikk motsatte av de historiske eksempler som nevnes.

Innføring av det religiøst-politiske plagget hijab i yrkessammenheng er å gi en slapp aksept for innføring av gammel, svart kvinneundertrykking, noe vi burde vært ferdige med for 100 år siden her i landet. Plagget symboliserer mennenes og religionens påbud om kontroll med "sine" kvinner. Å sammenligne dette med kvinnefrigjøring er å stille saken på hodet.

I lys av HEF sine vedtekter, der det i §3a faktisk står at HEF skal arbeide for en livssynsnøytral stat, synes det merkelig at Thalberg synes dette er "fullstendig problemfritt, nesten ikke verdt å diskutere en gang"...

Politiet er sannelig en del av Den norske stat, og hvis man mener dette er "helt uproblematisk" blir det for meg meget problematisk å skjønne hva HEF-ledelsen legger i §3.

Politietaten vil ikke på gata, i hjem med husbråk etc. oppfattes som livssynsnøytralt dersom betjenter stiller i iøynefallende religiøse plagg. Dette kan man ikke komme bort fra selv om man postulerer at etaten "egentlig" er livssynsnøytral.

Thalberg skriver ellers mye godt om menneskerettigheter, men denne saken dreier seg etter min mening ikke om diskriminering eller brudd på menneskerettigheter.

Privat kan personer tro på hva de vil. Det er da ingen her som mener noe annet. Dette går på klesreglementer og begrunnelser for disse. Faktisk. Å innordne seg et klesreglement betyr ikke at ens menneskerettigheter er tråkket på.

Ellers må en jo stusse over at HEFs "ideologiske rådgiver" Søderlind kan prestere å skrive:

" Vi snakker tross alt om en kvinne som tydeligvis er så underkuet at hun satser på å bli politikvinne, og som er så islamistisk at hennes høyeste drøm er å jobbe i politiet, og slik være en representant for det norske demokratiet."

At en islamist skulle ha en drøm om å være en representant for det norske demokratiet tyder på at Søderlind ikke har fulgt med i hva islamismen er, og hvilke totalitære og middelalderske verdier den ønsker å innføre.

Med slike "ideologiske rådgivere" er det kanskje ikke så rart at HEF ledelsen har inntatt det standpunktet de har ?

Lars Morland