Lars Morland: Svak argumentasjon fra HEF-ledelsen

Hijab symboliserer mennenes og religionens påbud om kontroll med "sine" kvinner. Å sammenligne dette med kvinnefrigjøring er å stille saken på hodet,...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.11.2008 kl 09:37

Hijab symboliserer mennenes og religionens påbud om kontroll med "sine" kvinner. Å sammenligne dette med kvinnefrigjøring er å stille saken på hodet, skriver Lars Morland.

Publisert: 6.11.2008

Det er jo prisverdig at personer i HEF-ledelsen svarer på den kritikken som er kommet, men noe av argumentasjonen synes jeg er ganske svak.

Baard Thalberg skriver bl.a.: "I tidligere tider diskuterte man om kvinner kunne tjenestegjøre i Politiet, Forsvaret, Kirken og som bussjåfører. Dette er noen tiår bak oss nå, men burde være mulig å huske for flere av oss. Hijaben er bare en nyere utgave av samme diskusjon"

Dette er aldeles ikke samme diskusjon. Man må da se innholdet i det man diskuterer! Diskusjonen dreier seg om det stikk motsatte av de historiske eksempler som nevnes.

Innføring av det religiøst-politiske plagget hijab i yrkessammenheng er å gi en slapp aksept for innføring av gammel, svart kvinneundertrykking, noe vi burde vært ferdige med for 100 år siden her i landet. Plagget symboliserer mennenes og religionens påbud om kontroll med "sine" kvinner. Å sammenligne dette med kvinnefrigjøring er å stille saken på hodet.

I lys av HEF sine vedtekter, der det i §3a faktisk står at HEF skal arbeide for en livssynsnøytral stat, synes det merkelig at Thalberg synes dette er "fullstendig problemfritt, nesten ikke verdt å diskutere en gang"...

Politiet er sannelig en del av Den norske stat, og hvis man mener dette er "helt uproblematisk" blir det for meg meget problematisk å skjønne hva HEF-ledelsen legger i §3.

Politietaten vil ikke på gata, i hjem med husbråk etc. oppfattes som livssynsnøytralt dersom betjenter stiller i iøynefallende religiøse plagg. Dette kan man ikke komme bort fra selv om man postulerer at etaten "egentlig" er livssynsnøytral.

Thalberg skriver ellers mye godt om menneskerettigheter, men denne saken dreier seg etter min mening ikke om diskriminering eller brudd på menneskerettigheter.

Privat kan personer tro på hva de vil. Det er da ingen her som mener noe annet. Dette går på klesreglementer og begrunnelser for disse. Faktisk. Å innordne seg et klesreglement betyr ikke at ens menneskerettigheter er tråkket på.

Ellers må en jo stusse over at HEFs "ideologiske rådgiver" Søderlind kan prestere å skrive:

" Vi snakker tross alt om en kvinne som tydeligvis er så underkuet at hun satser på å bli politikvinne, og som er så islamistisk at hennes høyeste drøm er å jobbe i politiet, og slik være en representant for det norske demokratiet."

At en islamist skulle ha en drøm om å være en representant for det norske demokratiet tyder på at Søderlind ikke har fulgt med i hva islamismen er, og hvilke totalitære og middelalderske verdier den ønsker å innføre.

Med slike "ideologiske rådgivere" er det kanskje ikke så rart at HEF ledelsen har inntatt det standpunktet de har ?

Lars Morland

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...