Lars Gule: Seremonienes betydning

Erkjennelsen av at høytidelige tradisjonsformidlende seremonier er viktig for så mange mennesker, gjør at seremonier har en helt naturlig plass i en h...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.09.2007 kl 12:53

Erkjennelsen av at høytidelige tradisjonsformidlende seremonier er viktig for så mange mennesker, gjør at seremonier har en helt naturlig plass i en humanistisk organisasjons daglige virke, skriver Lars Gule.

Publisert: 27.9.2007

Da jeg meldte meg ut av Den norske kirke som 15-åring så jeg ingen grunn til å bli medlem av Human-Etisk Forbund - det var en organisasjon som var alt for like en religion, med seremonier og det hele. Det var ingen ting for meg.

Da jeg ble generalsekretær i forbundet hadde jeg aldri vært på en eneste av forbundets seremoniarrangementer. Seremonier betydde ikke noe for meg. Det var alt for uintellektuelt - for ikke å si uintelligent - til at jeg ville ha noe med det å gjøre. Utvilsomt er det mange av HEFs 70 000 medlemmer som har slike oppfatninger. Og det er ikke noe galt i det!

Men det er også mange, mange medlemmer som opplever seremoniene som svært viktige. De utgjør en tradisjonsforankring og representerer høytidelige markeringer av overganger i livet. Det er elementært at seremonier (så vel som ritualer) aldri bare er til for den som angivelig står i sentrum (som barnet i navnefesten). Nei, en seremoni er til for det større fellesskapet som tar del i markeringen av den seremonien tilsynelatende er til for. Det er selvsagt ikke slik at en navnefest bare handler om å markere at et barn får et navn. Gjennom navngivingen inkluderes barnet i et fellesskap. For noen er det nok å meddele myndighetene dette pr. brev. For andre er det viktige at barnet introduseres for og inkluderes i fellesskapet gjennom en mer «offentlig» markering, for gjennom navnet får barnet også sin formelle identitet og blir «en av oss».

Slik har seremonier fungert til alle tider - også når de har hatt karakter av religiøse ritualer. Hvorfor det? Ganske enkelt fordi dette er viktig for folk flest.

Når Human-Etisk Forbund derfor har utviklet et seremonitilbud, gjør det forbundet «religionslikt»? Ja, selvsagt gjør det det, på dette punkt! Det ville bare være tull å benekte det. Vi har jo stjålet seremoniene fra kristendommen, som hadde stjålet dem fra sine forgjengere. Hver tid, og derfor hvert samfunn og religion, fyller disse seremoniene med sitt innhold. Samtidig representerer de som sagt tradisjon og kontinuitet i tilværelsen. Noe som altså er meget viktig for svært mange. Så kan de av oss ikke har noe forhold til slike tradisjoner la være å bry oss.

Er det et problem at Human-Etisk Forbund ligner på religiøse livssyn på noen områder? Hva skulle problemet være? At vi er enige med de fleste religioner at man skal ikke slå i hjel, ikke lyve, ikke stjele og bedra? At vi også har gjort gjensidighetsprinsippet sentralt i vår etiske tenking?

Av og til er det ikke dumt å reflektere over likheter - som i forhold til seremonier og tradisjoner, felles verdier med mer. Og av og til er det viktig å peke på forskjeller - at humanister har en rasjonell tilnærming til etikk, et vitenskapelig verdensbilde, avviser overtro osv. Men det er faktisk ingen grunn til å overdrive forskjellene - og heller ingen grunn til å skamme seg over likhetene. Såpass trygge på eget livssyn må vi kunne være at vi ikke går rundt og frykter å bli for like religiøse grupper og livssyn fordi det finnes noen likhetspunkter.

Gjennom erfaringen som generalsekretær skiftet jeg syn på seremoniene. Det betyr ikke at jeg har fått noe inderlig personlig forhold til dem. Men erkjennelsen av at høytidelige tradisjonsformidlende seremonier er viktig for så mange mennesker, gjør at seremonier - alle sammen fra navnefest til gravferd - har en helt naturlig plass i en humanistisk organisasjons daglige virke, etter min mening.

Så burde vi kunne ha en kontinuerlig og saklig debatt om elementene i de forskjellige seremoniene. Og Litveit Hansen har et poeng i at vi - nettopp som humanister - godt kunne gi navnefestseremonien et innhold som vektlegger foreldrenes og fellesskapets ansvar for barnets videre ferd i livet.

Lars Gule

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...