Lars Gule: Humanister vet ikke hva som er best for andre

- Å ville forby og undertrykke - selv i det godes navn - er illiberalt og antihumanistisk, skriver Lars Gule. Publisert: 20.9.2007 Gunnar Lundh i Hu...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.09.2007 kl 15:31

- Å ville forby og undertrykke - selv i det godes navn - er illiberalt og antihumanistisk, skriver Lars Gule.

Publisert: 20.9.2007

Gunnar Lundh i Humanisterna mener at en påpekning av at foreldre har rett å sende sine barn til religiøse friskoler, innebærer at man «talar enbart för förälderns rättighet att styra en annan individs uppfattningar.» «Och det är en helt omöjlig uppfattning för en humanist», skriver han 17.09. her på Fritanke.no. Men dette er et både galt og uholdbart standpunkt.

Det er galt ganske enkelt fordi barn ikke er selvstandige individer. Det er derfor barns rettigheter forvaltes av andre. Lundh vil jo også forvalte barnas rettigheter på den måten han mener er best for dem, når foreldrene ikke vet barnas beste - dvs. når foreldrene vil oppdra dem i en tro og på en måte som Lundh finner forkastelig. Altså kan det ikke være noen uenighet om at barns rettigheter forvaltes av andre. Heller ikke om at dette vanligvis er foreldrene.

Det er en presumsjon - et forutsettende premiss - at foreldre både vet og vil sine barns beste. Dette er vanligvis en meget fornuftig presumsjon, ganske enkelt fordi som oftest både vil og vet foreldrene dette. I noen tilfelle demonstrerer imidlertid foreldre at de ikke er skikket til å oppdra sine barn. Da er det viktig at samfunnet/myndighetene har mulighet til å gripe inn.

Et slikt inngrep overfor både foreldre og barn - for både foreldrenes og barnas rettigheter berøres i et slik tilfelle - er svært alvorlig. Derfor skal terskelen for inngrep være meget høy. Det er ikke tilfeldige flertall i befolkningen eller meningssterke minoriteters oppfatninger om hvordan man bør leve eller oppdra sine barn, som skal avgjøre. Man må kunne påvise fysisk og/eller psykisk skade på barna for å legitimere inngrep. En innføring av et nytt begrep om «etisk krenkelse» av barns rettigheter, som Lundh presenterer, er det meget vanskelig å se at kan opprasjonaliseres på noen rasjonell måte som ikke blir vilkårlig og basert på tilfeldige flertall i befolkningen eller den politiske maktbalansen i samfunnet.

Lundhs standpunkt er også uholdbart som følge av barnas uselvstendighet. Barn er som Lundh korrekt påpeker ikke født med noen religion eller politisk ideologi. Dette er noe barnet tilegner seg som følge av inntrykk fra omgivelsene. Disse inntrykkene bør ideelt sett være mangfoldige, men det finnes ingen garanti for at de vil være det. Og det er åpenbart legitimt å spørre om staten er bedre i stand til å sikre en mangfoldig påvirkning enn det foreldre kan gjøre. Og selvsagt har foreldre «rätt att låta sina religiösa eller politiska åsikter prägla sina barn». Det er faktisk det barneoppdragelse handler om! Det er selvsagt IKKE noe «övertramp mot de mänskliga rättigheterna.»

Verken Lundh eller Staffan Gunnarson (som i sitt innlegg synes å støtte Lundh) forklarer hvorfor og hvordan staten eller de relevante myndighetene vil være bedre egnet til å sikre barn en fri livssynsoppdragelse. Den norske staten leverte ikke noen fri oppdragelse til våre barn gjennom KRL-faget. Eller mener Lundh og Gunnarson at deres oppfatning av den norske statens formål og praksis representerer en mer objektiv og solid vurdering av friheten i KRL-undervisningen enn de norske foreldrene OG barna som ikke ønsket denne undervisningen? Som altså ikke opplevde den som pluralistisk og informativ? Selvsagt kan Lundh og Gunnarson mene at de vet best hva som er best for norske humanistbarn, men akkurat det er mildt sagt en ganske påtrengende og ikke-humanistisk holdning til menneskelig frihet.

I Sverige har den offentlige skolen vært mer sekulær enn den norske i mange år nå. Dette gleder også norske humanister seg over. Men dette behøver ikke vare evig. Vi beveger oss i en mer sekulær retning i norsk skole også, men her har vi både et Kristelig folkeparti og et Fremskrittsparti som kan tenkes å gjøre den offentlige skolen mindre verdipluralistisk i framtiden. Det KAN også skje i Sverige. Da er det en fordel å kunne vise til menneskerettighetene - inklusive foreldreretten - for å stoppe slike framstøt.

Men én konsekvens av en styrket foreldrerett er at man også kan fortsette å drive religiøse friskoler. Noen foreldre ønsker ikke den statlig styrte menings- og verdipluralismen som den offentlige skolen representerer. DET ER OGSÅ DERES SOLEKLARE RETT. Like lite som vi humanister vil akseptere at kristne skal fortelle oss at kristendommen er bra for oss, kan vi humanister pådytte humanisme og/eller sekularisme på religiøse mennesker og deres barn.

Vi må gjerne argumentere for at det er dumt å sende barn til friskoler. Det at vi er forpliktet til å tolerere slike skoler er ikke det samme som at de ikke kan kommenteres og kritiseres. Tvert imot! De bør og må kritiseres. Og det er en humanistisk oppgave.

Men å ville forby og undertrykke - selv i det godes navn - er illiberalt og antihumanistisk. Humanister må være forpliktet til toleranse. Med en lett omskriving av Voltaires diktum kan vi si: «Jeg er fullstendig uenig med deg i hva du tror på, hvordan du praktiserer din tro og hvordan du oppdrar dine barn, men jeg vil forvare inntil døden din RETT til å tro og praktisere slik du vil og til å oppdra dine barn slik du vil - også i religiøse friskoler om du så vil.»

Avslutningsvis: Det er IKKE slik at den generelle livssynsfriheten - med tilhørende foreldrerett - står i motsetning til barns rettigheter slik de kommer til uttrykk i barnekonvensjonen. Også i henhold til barnekonvensjonen er det foreldrene som forvalter barnas rettigheter vis-à-vis stat og myndigheter. Men vi må gjerne mene - slik jeg gjør - at barnekonvensjonen legger et moralsk press på foreldre om å gi sine barn en pluralistisk oppdragelse fram mot stadig større fri- og selvstendighet.

Lars Gule
Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...