Knut Flatland: Sekulær tidsangivelse

Nå som nøytralitet er aktuelt både når det gjelder formålsparagraf og ekteskapslov, trenger vi også en livssynsnøytral, sekulær tidsregning, skriver K...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.03.2008 kl 21:59

Nå som nøytralitet er aktuelt både når det gjelder formålsparagraf og ekteskapslov, trenger vi også en livssynsnøytral, sekulær tidsregning, skriver Knut Flatland.

Publisert: 6.3.2008

I Norge brukes fortsatt f.Kr. og e.Kr. (før Kristus/etter Kristus) som den vanligste måten å angi historiske årstall på når man vil unngå misforståelse. Dette synes jeg virker både ulogisk og lite nøytralt i vår tid med flere religioner og økende antall ikke-religiøse.

For det første kan de som tror på Kristus ikke bli enige om når han ble født, det angis sprikende årstall fra 7 f.Kr til 4 e.Kr, (år 0 eksisterer ikke). Mange historikere kan ikke finne spor av at han har eksistert i det hele tatt, og det virker ikke særlig rasjonelt å bruke en mytologisk hendelse som grunnlag for vitenskapelig tidsregning.

På den annen side er vår tidsregning blitt temmelig universell og brukes f.eks. parallelt med muslimsk tidsregning i muslimske land.

I engelsk litteratur, har det nå i økende grad blitt vanlig å bruke CE/BCE (Common Era/Before Common Era) i stedet for AC eller AD/BC ("After Christ" eller "Anno Domini"/"Before Christ")

I Norge har jeg ikke funnet at det har vært noen standardisering av måten å skrive tidsangivelse på. Noen få bruker fvt./evt. (før vår tidsregning/etter vår tidsregning) Forkortelsen evt. kan vel også bety eventuelt, og man burde vel heller bruke bare vt. (vår tidsregning). Jeg mener det er på tide at vi i Norge frigjør vår tidsregning fra kristen teologi og får en anbefalt og sekulær måte å skrive årstall på. Denne bør innarbeides i skoleverket.

Nå som nøytralitet er aktuelt både når det gjelder formålsparagraf og ekteskapslov, trenger vi også en livssynsnøytral, sekulær tidsregning.

Knut Flatland

Siste nytt i Debatt Vis flere

Religion: Et fag for fremtiden?

Religion: Et fag for fremtiden?

– I år må vi gå alle sammen

– I år må vi gå alle sammen

Magi, ja, men ikke i en religiøs setting.

Magi, ja, men ikke i en religiøs setting.

Jens Brun-Pedersen er ikke enig i at «HEF gjør seg til talerør for fremmedfrykt».

Kristen Koalisjon Norge sprer feilaktige påstander om Fri tanke

Kristen Koalisjon Norge sprer feilaktige påstander om Fri tanke

Mener vi nekter å dementere påstander som er bekreftet fra den polske ambassaden.

Fri tanke og HEF gjør seg til talerør for fremmedfrykt

Fri tanke og HEF gjør seg til talerør for fremmedfrykt

Det mener barnehagelærer og humanetiker Lisbeth Helen Storebø.

Likeverdighetsprinsippet må respekteres

HEF om regjeringsforhandlingene:

Likeverdighetsprinsippet må respekteres

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...