Kjell Horn: Human-Etisk eller Humanistisk Forbund?

Jeg [vil] sterkt anbefale at navnet på organisasjonen blir beholdt, og at forbundet ved sine tillitsvalgte og ansatte i årene som kommer biter i seg a...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.12.2009 kl 13:26

Jeg [vil] sterkt anbefale at navnet på organisasjonen blir beholdt, og at forbundet ved sine tillitsvalgte og ansatte i årene som kommer biter i seg all prestisje og igjen begynner å bruke humanetikk som betegnelse på livssynet vårt.

Publisert: 1.12.2009

Ansvarlig redaktør Kirsti Bergh oppfordrer på lederplass i Fri Tanke nr. 3/2009 til å "få navnedebatten i gang - og ut av verden" fordi dette er en "sak som ikke engasjerer så mange." Henne om det.

Her er uansett mitt bidrag som medlem gjennom drøyt 53 år - siden stiftelsesmøtet 9. april 1956.

I min bok "SVIK - Fra humanetikk til humanisme" (Kolofon 2008) - drøfter jeg over mange sider spørsmålet om det mulige - og av mange sentralt plasserte personer ønskede - navneskiftet på organisasjonen vår.

Men først en presisering; når jeg kjemper en kamp for å opprettholde humanetikk som betegnelse på livssynet mitt, er det ikke - slik mange synes å tro - ut fra nostalgi eller for å ære min far som opphavsmannen til uttrykket i Norge, men rett og slett fordi humanetikk er et begrep som er dekkende for mitt livssyn, og som på en positiv og entydig måte "plasserer" meg i det konglomerat av livssyn som finnes, selv i det relativt homogene Norge.

Nye ord og begreper oppstår med visse mellomrom. De fleste blir døgnfluer. Men så hender det av og til at et symbol viser seg å dekke et behov hos mange nok mennesker til at det festner seg. Human-etikk (som jeg i det følgende velger å skrive uten bindesterk) er et slikt ord. Men da forbundet ble stiftet i 1956, var det ingen gitt å forutse at det skulle gå slik, og Kristian Horn selv sa da også i sitt innledningsforedrag at "om vi nå ved stiftelsen velger betegnelsen "human-etikk", skal vi ikke la det gå prestisje i dette valg. Skulle det utvikle seg slik at humanist-organisasjonene i de land vi nevnte, klarer å erobre humanistbetegnelsen som en entydig livssynsbetegnelse, ville ingenting hindre oss i å foreta en navneforandring for Human-Etisk Forbunds vedkommende."

Hvorvidt disse "andre land har lykkes i sin erobring av humanistbetegnelsen" skal jeg komme tilbake til om litt.

I mer enn tretti år har sentrale aktører i HEF systematisk brukt humanisme synonymt med humanetikk, ofte i samme artikkel, ja til og med i samme setning. Det ferskeste eksempelet jeg har sett, fant jeg i samme nummer av Fri Tanke, der styreleder Åse Kleveland i sin kommentar på side 3 først sier: "Jeg har en klokketro på humanetikkens potensial." Og noen linjer lenger nede: "fokusere enda sterkere på humanismens betydning." (Uthevingene er mine.) Videre har det i medlemsblad og tidsskrift fra tunge, sentralt plasserte aktører med jevne mellomrom vært skrevet solide utgreiinger om hva som - etter deres mening - skal legges i begrepet humanisme.

Problemet med dette er bare at verken menige medlemmer av HEF, tillitsmannsapparatet eller sekretariatet langt fra har noe monopol på begrepet eller noen suveren definisjonsmakt. For alle "skikkelige" mennesker definerer seg - selvsagt - som humanister, hva enten de er fritenkere, kristne, muslimer, hinduer eller bekjenner seg til andre religioner. Videre brukes humanisme som sekkebetegnelse på alle "myke" universitetsfag som samfunnsfagene, språkvitenskap eller kulturhistorie for å nevne noen. Og heller ikke representantene for disse fagene "tar feil", for slik bruk av humanismebegrepet har en lang tradisjon.

Nå lever imidlertid en del medlemmer av HEF med forestillingen - eller håpet - om at bare de lenge nok og trassig nok aktivt bruker humanisme i det offentlige rom, så vil de til slutt seire. Andres bruk av begrepet vil dø hen. Jeg hører - for å si det forsiktig - med til dem som betviler at dette vil skje.

Men dette er ikke den viktigste grunnen til at jeg ønsker å fortsette å bruke humanetikk som betegnelse på livssynet mitt. Nei, grunnen er at humanetikk er langt mer dekkende og fylt med innhold enn det mer utflytende humanisme. Derfor - svært konsentrert - noen ord om innholdet i livssynet humanetikk, som har følgende tre elementer:

For det første: Agnostisisme, av det greske "Ingen kunnskap" - det vil si om gudene eller det eventuelt hinsidige. Som humanetiker innrømmer jeg min intellektuelle begrensning, og jeg erkjenner at jeg ikke med sikkerhet - overfor andre - kan hevde som sant forhold utenfor min egne kunnskapssfære - som altså er begrenset. (Hva jeg eventuelt tumler med av tanker om det som ligger utenfor denne sfæren, blir da en privatsak. Tanker og opplevelser jeg gjerne deler med gode venner, men som altså er "sanne" bare for meg.)

En slik grunnholdning kan karakteriseres som intellektuell redelighet, til forskjell fra dem som krever allmenn gyldighet for egne spekulasjoner om det hinsidige, eller som støtter seg på tekster i såkalt "hellige skrifter", slik religiøse humanister gjør.

For det andre: Rasjonalisme, av det latinske "ratio" som betyr fornuft. Som mennesker er vi utstyrt med en oppsiktsvekkende evne til å observere, huske, lære og formidle tanker og følelser til hverandre, og denne evnen mener jeg at det på så vel individ- som samfunnsplan er viktig å kultivere best mulig. For meg har det derfor vært naturlig å velge skole og utdanning som arbeidsfelt, men selvsagt kan humanetikere bruke sin fornuft på svært mange, og sikkert minst like sentrale områder.

Poenget er bare at vi har en begeistring for bruken av vår fornuft, at vi er nysgjerrige, at vi søker så sikker kunnskap som mulig, og at vi bruker fornuften til å flytte noen merkesteiner i menneskehetens utvikling, for å si det en smule pompøst! Og at vi med det ikke lar metafysiske grublerier forkludre evnen til - eller gleden over - rasjonal tenkning.

For det tredje: Etikken, definert som "læren om rett og galt". I den grad jeg har noen "tro", så er det overbevisningen om at mennesket har en iboende trang til å gjøre det gode. Og det sier jeg, selv om vi fra vi er ganske små, er noen forferdelige egoister og selv om menneskehetens historie er preget av krig og faenskap, for å si det sånn. Men historien er også full av enkeltskjebner og hendelser som viser det motsatte, at mennesker er villige til å ofre egen velferd og i ytterste konsekvens sitt eget liv for å berge andre.

Videre mener jeg at vi alle innerst inne kjenner på oss selv forskjellen mellom etisk gode og etisk dårlige valg, og at vi egentlig ønsker å gjøre det gode, men at press fra omgivelsene av og til tvinger oss til det motsatte. Viktigst av alt er det vel imidlertid at vi lever i samfunn der vi trenes opp til å se forskjellen mellom rett og galt, og blir satt i valgsituasjoner der vi gjør erfaringer med konsekvenser av de valgene vi gjør.

Oppsummert: For en humanetiker er et samfunnsmessig engasjement med fokus på solidaritet, rettferdighet, respekt og samspill en naturlig konsekvens av det livssynet han eller hun har valgt - eller vokst opp i. Humanisme (selv med lange presiseringer) dekker ikke dette.

Et kronargument for navneendring på forbundet har vært ønske om harmonisering med søsterorganisasjoner i utlandet, som for de flestes (men langt fra alles) vedkommende har humanisme i navnet.

Men hva er situasjonen hos dem?

o De er "gamle", i ethvert fall eldre enn oss.
o De har stagnert med hensyn til medlemstall.
o De har liten eller ingen politisk eller samfunnsmessig betydning.
o Og de er altså humanister, i land der "humanism" er et svær velkjent begrep, hvilket skulle borge for stort gjennomslag, noe de ikke har hatt.

Humanisme har altså ikke vært noen døråpner eller "sesam sesam" for vekst og innflytelse.

Til forskjell fra disse organisasjonene har altså vi i lille Norge greid å bygge opp en organisasjon som i verdensmålestokk er suverent størst, hva enten vi vurderer det i absolutte eller relative tall.

Årsakene til dette er mange og sammensatte; på den ene siden entusiastiske, selvoppofrende gründere i forbundets første år, og dyktige ansatte og tillitsvalgte også i medgangstider. Men for det andre har vi i Norge, til forskjell fra de fleste andre land, vært "begunstiget" med en statskirke som "den gode fiende", som har mobilisert til motstand mot det ene reaksjonære utspillet etter det andre; vi fikk en flying start fra 1953 med Hallesbys famøse radioandakt om Helvete, vi kom i 1981 inn under ordningen med overføring av "kirkeskatt" til livssynsorganisasjoner, noe som har mobilisert til medlemsvekst av dimensjoner; vi har - som ett av få land vi ellers liker å samarbeide med - hatt en stor grad av sammenblanding mellom religion og stat for å nevne noe, og som et siste incitament for medlemsøkning fikk vi kirkevalgene nå i 2009, der svært mange mennesker ble oppmerksomme på at de sto oppført som statskirkemedlemmer selv om de trodde seg utmeldt for lengst.

Når dette er sagt, gjenstår imidlertid den ene, helt sentrale forskjellen; navnet på organisasjonen. I 1956 var det ingen gitt å si med sikkerhet om humanetikk ville festne seg som begrep i folks bevissthet, eller om det ville forsvinne. Derfor det lille forbeholdet som jeg siterte innledningsvis. Men det interessante skjedde; ordet ble mer og mer vanlig i bruk hos stolte humanetikere selv. Hos ideologiske motstandere noe motvillig - og til å begynne med lett nedlatende - men i dag med respekt. Og kanskje mest gledelig, hos "vanlige folk", slik at vi i dag kan bruke humanetikk om livssynet vårt og vente å bli forstått og respektert i alle leirer og lag av folket. Men med humanisme som betegnelse vil vi i uoverskuelig tid måtte supplere med en håpløs serie presiseringer og avgrensninger til andre fag og områder for å forklare at det er et livssyn vi snakker om.

Konklusjon: I spørsmålet om navneskifte har HEF "malt seg opp i et hjørne" i og med vedtaket i 2005 om å gjøre alle seremonier humanistiske. Og utgivelsen av det "humanistiske manifestet" trekker i samme retning, noe også den iherdige og etter hvert mer og mer konsekvente bruken av termen humanisme i skrift og tale fra forbundets tillitsvalgte gjør.

Når alt nå - etter bevisst satsing fra sentrale aktører i HEF - er blitt humanistisk, kan det altså se ut som en underlig selvmotsigelse å opprettholde ordet humanetikk (med bindestrek) som betegnelse på organisasjonen. Likevel vil jeg, ut fra den argumentasjonen jeg har brukt foran, sterkt anbefale at navnet på organisasjonen blir beholdt, og at forbundet ved sine tillitsvalgte og ansatte i årene som kommer biter i seg all prestisje og igjen begynner å bruke humanetikk som betegnelse på livssynet vårt.

En slik godt innarbeidet og respektert merkevare er viktig for at HEF skal kunne spille en sentral kulturpolitisk rolle også i framtida.

Men fremfor alt er faktisk begrepet viktig for alle oss som har vår livssynsmessige forankring i humanetikken, slik jeg har definert det foran.

Kjell Horn

Innlegget er publisert i en forkortet utgave i Fri tankes papirutgave nr 4-2009.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...