Kjell Horn: Eutanasidebatt, navnedebatt og "demokratiske" prosesser

- Hele etablissementet i Humanismens Hus har i lang tid massivt propagandert for sitt syn. På denne bakgrunnen er det faktisk imponerende at opposisjo...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.06.2009 kl 09:06

- Hele etablissementet i Humanismens Hus har i lang tid massivt propagandert for sitt syn. På denne bakgrunnen er det faktisk imponerende at opposisjonen mot sentrale "myndigheter" er så sterk og standhaftig som den er, skriver Kjell Horn.

Publisert: 22.6.2009

Even Gran har i Fri Tanke nr. 2 - 2009 en ryddig gjennomgang av prosessen som har ført til at HEF føreløpig ikke har tatt standpunkt til spørsmålet om eutanasi. Orienteringen krever imidlertid noe utdyping, fordi Gran i sin omtale underkommuniserer den rollen tidligere styreleder/generalsekretær/redaktør/spesialkonsulent (evt. med mer) Levi Fragell og hans nærmeste våpendrager Kari Vigeland har hatt i kampen for at HEF skal ta klart standpunkt for eutanasi.

Det er ikke verken min ambisjon eller oppgave å granske hjerte og nyrer hos disse to. Men faktum er at især Kari Vigeland helt fra hun begynte å engasjere seg i HEFs arbeid, har hatt som et av sine mest sentrale engasjementer å hjelpe medmennesker over i "det hinsidige" - som hun vel neppe selv tror på! Og Levi Fragell har fulgt opp, ikke bare lojalt, men med stor entusiasme og glød. I årevis har disse to brukt sine verv, sin prestisje og sin tyngde som svært aktive pådrivere for at HEF skulle fatte et "positivt" vedtak om eutanasi.

Men engasjementet deres stanser ikke ved det. For da de ikke lenger hadde verv eller stillinger i HEF, involverte de seg i organisasjonen "Retten til en verdig død" (RVD), en organisasjon som hadde dårlig økonomi, men som ble sponset av HEF slik at Fragell som RVD-leder fikk anledning til å delta i den internasjonale eutanasi-kongressen i Canada i 2006. (Jeg viser her til min bok "SVIK - fra humanetikk til humanisme" side 116, Kolofon forlag.)

Når dagens generalsekretær Kristin Mile med henvisning til vedtaket i 2007 (vektlegging av individets selvbestemmelsesrett) sier at "det flytter standpunktet fra "vi sier ingenting" til at vi i ethvert fall konstaterer at selvbestemmelsesretten er viktig", så gir det inntrykk av at det har foregått - og foregår - en demokratisk prosess som, "når organisasjonen er klar for det", nok vil lande på et "fornuftig" standpunkt. Men denne prosessen har - i likhet med spørsmålet om navneskifte på organisasjonen - langt fra vært demokratisk.

For selv om det ikke har vært utøvd åpen sensur mot meningsmotstandere, så har hele etablissementet i Humanismens Hus med sine ressurser i form av mediekanaler, økonomi og tidligere- og nåværende tillitsvalgte gått massivt inn og propagandert for sitt syn. På denne bakgrunnen er det faktisk imponerende at opposisjonen mot sentrale "myndigheter" er så sterk og standhaftig som den er.

I Even Grans gjennomgang kommer Levi Fragell selvsagt til orde og gjentar litt oppgitt at "Human-Etisk Forbund (er) den eneste humanistorganisasjonen i hele verden som ikke har et avklart syn til fordel for eutanasi." Og like oppgitt er han jo over at et stort flertall i Forbundet stritter imot å likvidere ordet humanetikk, selv om Norge står nokså alene om å ha "etikk" som del av begrepet på livssynet vårt.

Eutanasispørsmålet og navnespørsmålet - begge deler saker som blant annet handler om en harmonisering med verden for øvrig - er åpenbart deler av Levi Fragells livsprosjekt. Men er det noen grunn til at vi andre skal ta del i dette prosjektet? Er det ikke bra at vi, som verdens mest livskraftige fritenkerorganisasjon, både viser respekt for livet og for etikken i humanetikken og ikke hopper etter andre lands standpunkter og språkbruk. (I denne sammenheng er det verdt å minne om at da HEF i 1962 sto som arrangører av den store IHEU-kongressen, skapte det overhodet ingen problemer at de fleste av de andre organisasjonene var humanist-organisasjoner, mens vi var humanetikere!)

Kjell Horn

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...