Kirsten Resaland: Frihetsaksjonen er spesiell

Når ble det uvesentlig at ungdommene vi lærer opp i kritisk og humanistisk tenkning, skriver på evalueringsskjemaer at det beste på kurset var "å hjel...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.05.2008 kl 11:42

Når ble det uvesentlig at ungdommene vi lærer opp i kritisk og humanistisk tenkning, skriver på evalueringsskjemaer at det beste på kurset var "å hjelpe de i India"?, spør kursleder og tidligere aksjonsleder for Frihetsaksjonen i Akershus, Kirsten Resaland.

Publisert: 24.5.2008

Jeg stiller meg i opptil flere rekker etter å ha fulgt med på den interessante Frihetsaksjons-debatten på Fritanke.no. Først og fremst stiller jeg meg ivrig bak de som står i kø for å forsvare Frihetsaksjonen. Som human-etiker er jeg stolt av å få jobbe med saker som er bærekraftige og tuftet på menneskerettigheter og livssynsfrihet.

I tillegg stiller jeg meg bak Kirsten Elisabeth Elgstøen og Gunnar Olafsen i det jeg oppfatter som en undring over hvorfor konfirmantenes utbytte synes lite viktig for hovedstyret. Er ikke konfirmasjon en viktig del av forbundets arbeid? Hvis vi med ett og samme prosjekt både kan hjelpe mennesker som undertrykkes og danne ekte engasjement hos Norges ungdom, kan jeg ikke skjønne at det ikke er noe vi bør kjempe for.

Det er noe spesielt ved Frihetsaksjonen. Sakene er ikke populistiske, men kompliserte. Det er ikke barn med fluer i øynene, det er mennesker som lever i samfunn som fungerer, men som også undertrykker. Det er ikke "Gi en tier til barn som ikke har mat". Det er "Gi mennesker som undertrykkes av tradisjon et valg de aldri har fått."

Vi får i dag ungdom med på engasjement i arbeid som går over tiår, som tar opp dilemmaene ved det å endre gamle kulturer, som handler om menneskeverd mer enn om overlevelse. Er ikke dette mer enn en "bieffekt"? Når ble det uvesentlig at ungdommene vi lærer opp i kritisk og humanistisk tenkning, skriver på evalueringsskjemaer at det beste på kurset var "å hjelpe de i India"?

Har vi mistet perspektivene på hva Human-Etisk Forbund står for? Vi er ikke profittsøkende, det er ingen grunn til at "å samle inn midler til HAMU" skal være et altoverskyggende mål så lenge HAMU er fornøyde med hvordan vi driver aksjonen. Konfirmantene våre er også viktige!

Jeg stiller meg dernest i rekken av kursledere, aksjonsledere og andre som uttrykker forbauselse over at så mye penger har vært "kastet i vasken", også kalt "brukt opp på administrasjon". Jeg spør som Kirsten Elgstøen; Hva innebærer denne sagnomsuste administrasjonen? Baard Thalberg skriver at "(...) i en innsamlingsaksjon bør det være et mål å samle inn mer penger enn vi bruker." Hvorfor kan det ikke heller være et mål å bruke mindre penger enn vi samler inn?

I fattige ungdomsorganisasjoner jeg jobbet i som ungdom, arrangerte vi landsomfattende seminarer, koordinerte aksjoner, besøk til asylmottak for å leke med barna, svære demonstrasjoner, osv. Uten problemer. Jo, mindre aksjonene var, altså jo færre som var med, jo mindre brukte vi på administrasjon og organisering. Jeg skal ikke gå inn på en trøttende debatt om glasset som kan være halvfullt eller halvtomt. Men jeg trenger et svar på hvorfor det er vesentlig for hovedstyret at bare halvparten av lokallagene er med. Hvorfor følger ikke kostnadene den faktiske størrelsen på aksjonen? Hvorfor klarer ikke Human-Etisk Forbund én gang i året å gjennomføre noe de fleste ideelle organisasjoner gjør jevnlig?

Til sist stiller jeg meg i den kanskje lengste rekken, nemlig den bestående av oss med førstehånds kjennskap til hvordan det er å gjennomføre Frihetsaksjonen lokalt. Bruk oss, hovedstyre! Bruk alle oss som har vært engasjerte og som har funnet en plass til Frihetsaksjonen i våre hjerter. Inviter oss på seminar, tøm oss for erfaringer og kunnskap. Rundt om i Norge er det mange ildsjeler som vet hva som kan gjøre Frihetsaksjonen lettere å gjennomføre. Og som vet at den er verdt å kampen.

Kirsten Resaland,
kursleder og tidligere aksjonsleder for Frihetsaksjonen i Akershus

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...