Kirsten E. L. Elgstøen: Uklokt å legge ned Frihetsaksjonen

#Frihetsaksjonen burde heller trappes opp og utvides, med fokus på flere menneskerettsovertramp i religionens navn. Publisert: 30.4.2008 Jeg leser a...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.04.2008 kl 10:21

Frihetsaksjonen burde heller trappes opp og utvides, med fokus på flere menneskerettsovertramp i religionens navn.

Publisert: 30.4.2008

Jeg leser at HEFs hovedstyre har vedtatt å legge ned Frihetsaksjonen. Det synes jeg er meget beklagelig og uklokt.

Frihetsaksjonen har vært et innslag i konfirmantkursene i fem år, på frivillig basis. De innsamlede beløpene har økt disse årene og det ligger an til rekord i år, til tross for at konfirmanttallet har gått ned. Å legge ned noe som viser en stigende kurve virker underlig, mildt sagt. En spør seg selv om hovedstyrets medlemmer, med unntak av Mari-Marthe Apenes som stemte imot, har vært i kontakt med de som har jobbet med aksjonen, kursledere såvel som konfirmanter, og sett hvordan dette har fungert.

De siste to årene har jeg vært kursleder for konfirmanter, og det klart mest engasjerende i kursopplegget var nettopp Frihetsaksjonen. Da følte konfirmantene at de virkelig var med på noe som betydde noe, at de kunne involveres i en sak som går direkte ut på å ivareta menneskerettighetene og utøve humanisme i praksis.

Mange av øvelsene som en iherdig gruppe (med Kirsten Resaland i spissen) har laget for å bygge opp mot aksjonen ("koffertene") har vært usedvanlig gode å bruke, og konfirmantene har gitt tilbakemelding på at de syntes dette var bra og interessant.

Mye av det andre som finnes f.eks. i Kurslederhåndboken blir traurig og "skoleaktig" i forhold. Mye er rett og slett for akademisk, for "vanskelig", for "fjortisene". Med den skoleerfaringen de har bak seg kan en ikke forutsette at de plutselig skal være motiverte for å sitte stille i timevis og høre på foredrag eller føre dype samtaler, de færreste har trening i det. Her kom Frihetsaksjonen inn som et utmerket alternativ, de kunne bruke noe av tiden til noe nyttig, aktiviseres, og fikk mange tanker i ettertid, mange temaer til videre oppfølging senere i kurset.

Jeg tror at hvis en skal engasjere "fjortiser" og virkelig mener at et kurs i humanisme forut for en humanistisk konfirmasjon skal gi ungdommene noe mer ballast enn f.eks. en kristen konfirmasjonsforberedelse gir, er nettopp Frihetsaksjonen et utmerket middel for å gi dem dette, de bryr seg, de gjør en innsats som utgjør en forskjell for de som får hjelp gjennom aksjonen. Det betyr mye.

Det er først dette siste året jeg har registrert noe videre medieoppmerksomhet om aksjonen, f.eks. Akershus-konfirmanter i Frokost-TV sammen med Åse Kleveland, og jeg håpet dette var signal om en større satsing. For det er her det mangler mest. At Frihetsaksjonen er kommet i skyggen av andre, større innsamlinger, skyldes etter min mening for lite satsing i markedsføringen. Tiggerbrev til HEFs medlemmer og en liten link på hjemmesiden for konfirmantene er ikke nok. Det burde i det minste stå på forsiden.

Mange ildsjeler har lagt ned mye engasjement og tildels ulønnet arbeid i Frihetsaksjonen. At Hovedstyret setter en strek over dette virker arrogant og demoraliserende. Aksjonen burde heller trappes opp og utvides, med fokus på flere menneskerettsovertramp i religionens navn som foregår også andre steder på kloden.

Jeg vil innstendig be hovedstyret revurdere sin beslutning, alternativt håper jeg at landsmøtet stemmer imot.

Kirsten Elisabeth Lunde Elgstøen
adjunkt m/tilleggsutdanning
underviser i norsk og spansk
kursleder for humanistiske konfirmanter
kulturformidler

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...