Jon Kvalbein: Humanetikk og menneskeverd (Svar til Søderlind)

Et begrunnet forsvar for et ugradert menneskeverd som skulle hindre avlivning av ufødte barn eller syke og eldre med dårlig livskvalitet, har jeg frem...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.01.2010 kl 13:31

Et begrunnet forsvar for et ugradert menneskeverd som skulle hindre avlivning av ufødte barn eller syke og eldre med dårlig livskvalitet, har jeg fremdeles til gode å se fra humanetisk hold.

Publisert: 20.10.2010

Didrik Søderlinds kommentar "Takk for kritikk av humanismen" (Fritanke.no 8.1.2010) var en respons på mitt debattinnlegg på Fritanke.no 4.1.2010. Min artikkel konkluderte: "Ateismen, menneskesynet og de etiske prinsipper som humanetikerne anvender, understøtter bruk av aktiv dødshjelp. Kari Vigeland og Levi Fragell har god grunn til å hevde at deres kamp for aktiv dødshjelp er i full overensstemmelse med HEFs grunnsyn."

Søderlinds kommentar er saklig og skrevet i en vennlig tone. Jeg merker meg at han er enig med meg på en rekke viktige punkter. Etikk kan ikke utledes på naturvitenskapelig grunnlag. Lykke er overvurdert som et mål for livet. Det trengs en ytre målestokk for hva som er god moral, og den må humanetikerne velge. Søderlind betviler ikke at Kari Vigelands syn er fundert i et humanetisk livssyn. Men han fremholder samtidig at hun "fortolker humanismen på måter mange humanister - og HEF som organisasjon - ikke går god for". Som alternativ tenkning om menneskeverdet anbefaler Søderlind en artikkel av filosofen Morten Fastvold i Humanist (4/09).

Menneskeverdets begrunnelse. Fastvolds artikkel er interessant. Kan tanken om menneskeverdet begrunnes innfor en sekulær humanisme, spør han. Postulatet om at alle mennesker er født like, det vil si likeverdige, finnes i den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776, den franske menneskerettighetserklæringen av 1789 og i FNs menneskerettighetserklæring av 1948. Fastvold gjør selv oppmerksom på at dette ikke "kvitter oss med religiøse føringer". De amerikanske "founding fathers" av 1776 var erklærte kristne. Det samme var eidsvollsmennene i 1814, som knyttet likeverdstanken til en kristen bekjennelse, skriver han. Jeg vil tilføye: Også menneskerettighetene er preget av et kristent menneskesyn. De er utmeislet i skyggen av totalitære ateistiske ideologier.

En kristen begrunnelse for menneskeverdet viser til at alle mennesker er skapt av Gud med ansvar overfor Gud og hverandre. Guds frelsesvilje omfatter alle mennesker. Alle har samme menneskeverd, uavhengig av rase, kjønn, legninger, alder, helsetilstand og egenskaper.

Fastvold har rett når han skriver: "Når humanetikeren verken tror på noen gud eller på noen objektivt eksisterende naturrett, må en helt annen betraktningsmåte legges til grunn." Han oppgir å gi menneskeverdet en rasjonell begrunnelse. Dersom man tror at alt her i verden kan begrunnes rasjonelt, ligger man under for en fordom, skriver Fastvold.

"Vi trenger ikke å forestille oss at et menneskes natur er skapt eller inngitt oss av noen gud, den kan vel så gjerne være frembrakt gjennom en høyst dennesidig evolusjon." Deretter "antar" (!) han at "hvert menneske har en naturlig verdighet som spontant springer fram dersom den ikke undertrykkes". Legg merke til at menneskeverdet begrunnes i en antagelse! Fastvold betrakter mennesket "som en dyreart skapt gjennom evolusjonen". Han viser til "intuisjonens retningsgivende kraft". Han registrerer at trangen til selvhevdelse og behovstilfredsstillelse er felles for menneskene og at dette "fører til at man bekjemper hierarkiet". Ved "intuisjon" (!) "vet vi fra vi er helt små at verdighet er noe vi har krav på", hevder han.

Her er jeg uenig. Fortsatt lever lavkastemennesker som avfinner seg med situasjonen. Jeg møtte selv en sidamo i Etiopia som takket norsk misjon som hadde brakt evangeliet til hans stamme. Kristendommen gav oss menneskeverd, sa han, før trodde vi på dem som ikke regnet oss som mennesker. Også i vestlige land kan barn være misbrukt i årevis, uten å ha skjønt at dette var krenkende. Tanken om menneskeverd forstås neppe intuitivt, det forutsettes et miljø. Vesten er fortsatt preget av kristen tradisjon. Det er ikke tilfeldig at land som er dominert av hinduisme, islam eller ateisme har problemer med menneskerettene.

Fastvold viser til teologen Løgstrups etiske tenkning og hevder at humanetikere står fritt til å anvende disse ideene i en ikke-religiøs kontekst. Han viser også til teologen John Rawls, som har formulert en etikk som ikke er spesifikt kristelig. Fastvold hevder at humanetikere, kristne og muslimer på dette grunnlag fritt kan diskutere seg imellom hvordan ideen om menneskeverd kan begrunnes. Ja, han hevder at "vi i et rawlsiansk samfunn må avstå fra slike utførlige begrunnelser". Merk at Fastvold i sin leting etter begrunnelse for menneskeverdet søker hjelp hos teologer, ikke i en sekulær-humanistisk tradisjon.

Konklusjoner. Fastvold oppsummerer: "De som hadde forventet en tvers igjennom rasjonell og ubestridelig begrunnelse, vil måtte bli skuffet." Ja, han avviser at menneskeverdet trenger sekulær begrunnelse: "La oss derfor konkludere med at menneskeverdet er en realitet enten Gud lever eller er død, og at dét bør være nok for oss humanetikere."

Fastvold representerer en søkende og ærlig holdning som fortjener ros. Hans tanke om at menneskeverdet er noe intuitivt, kan svare til den kristne tanke at det finnes en naturlig åpenbaring (Rom 1:20). Men når Fastvold synes å betrakte menneskeverdet som en frukt av evolusjonen, er det vanskelig å følge ham. Da blir menneskeverdet til syvende og sist et resultat av naturlover og tilfeldigheter og får ingen normativ funksjon. Jeg kan ikke se at Fastvold har maktet å gi menneskeverdet en begrunnelse som forhindrer at menneskeverdet blir gradert.

Min sammenfatning er: Vigeland forsvarer aktiv dødshjelp. Jeg har påvist at hennes syn har grunnlag i HEFs grunnsyn. Søderlind benekter ikke dette, men viser til at andre humanetikere kommer til motsatt konklusjon. Han viser til Fastvolds begrunnelse av menneskeverdet. Fastvold gir ingen rasjonell begrunnelse, men taler om menneskets intuitive verdighet. Jeg kan ikke se at hans argumentasjon tilbakeviser tanken om et gradert menneskeverd. Et begrunnet forsvar for et ugradert menneskeverd som skulle hindre avlivning av ufødte barn eller syke og eldre med dårlig livskvalitet, har jeg fremdeles til gode å se fra humanetisk hold. At mange humanetikere fortsatt er imot aktiv dødshjelp, er positivt. Jeg tror dette skyldes at et kristent menneskesyn preger dem sterkere enn de selv er klar over.
Jeg har i denne artikkelen avgrenset meg til debattens tema. Søderlind reiser i sitt innlegg også andre interessante spørsmål, som jeg heller får prøve å komme tilbake til senere.

Jon Kvalbein

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...