Jon Kvalbein: Gener, Gud og moral

Dersom alle våre handlinger blir tilskrevet genene våre, kan vi ikke snakke om moral. Vi er da redusert til determinerte maskiner som er styrt av biok...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.01.2010 kl 00:57

Dersom alle våre handlinger blir tilskrevet genene våre, kan vi ikke snakke om moral. Vi er da redusert til determinerte maskiner som er styrt av biokjemiske prosesser.

Publisert: 26.1.2010

Robin Tande tar 12. januar opp spørsmålet om hvor moralen kommer fra. Han hevder at moralen er et evolusjonsprodukt og noe vi har felles med andre høyerestående dyr. Spesielt viser han til rotter. Individer i samme flokk har et felles luktstoff som får dem til å samarbeide, samtidig som de er aggressive overfor fremmede rotteflokker, skriver han.

Mitt syn er at det er nødvendig å skille mellom instinktive reaksjoner og moralske handlinger. Både dyr og mennesker har instinktive reaksjoner. Vi søker mat og drikke. Vi skyr smerte og fare. Men mennesket adskiller seg fra dyrene ved at vi i vår bevissthet kan skille mellom hva vi gjør og hva vi burde gjøre. Vi kan på forhånd vurdere konsekvenser av våre handlinger og foreta et valg. Og dette valget kan vi stilles til ansvar for. Det er dette som gjør mennesket til et moralsk vesen.

I praksis behandler vi hverandre som moralske vesener. Dersom et menneske dreper et annet menneske, finner vi det rettferdig at morderen blir dømt. Han blir fengslet i håp om at straffen skal ha preventiv virkning. Dersom en tiger dreper et menneske, blir den ikke skutt fordi den har handlet umoralsk, men fordi tigerens instinktive drapslyst oppleves truende for andre mennesker. Dyr kan ikke anklages for sin moral.

Å gi genene all skyld for våre handlinger, er vitenskapelig galt. La meg sitere Dag O. Hessen: "Genene legger ingen planer og har ingen strategier i ordets daglige forstand. En egenskap mangler genene fullstendig, de kan ikke se fremover, de er slik sett blinde. Genenes "vilje" er bare ren biokjemi - husk det når vi snakker om de "egoistiske" genene. Gener kan ikke representere noen vilje." (Det tapte paradis s. 62).

Dersom alle våre handlinger blir tilskrevet genene våre, kan vi ikke snakke om moral. Vi er da redusert til determinerte maskiner som er styrt av biokjemiske prosesser. Charles Darwin var reduksjonist, idet han skrev i sin dagbok: "Selv tanker er knapt mer enn sekresjon fra hjernen, ikke mer fantastisk enn dødt materiale som påvirkes av tyngdekraften." Et slikt menneskesyn fratar mennesket både moral, ansvar og menneskeverd.

En av de store uløste gåter er hvordan vi skal forklare forholdet mellom vår hjerne og vår bevissthet. Vitenskapen har ikke kunnet gi noen løsning. Vi vet at en død hjerne ikke kan tenke. Våre tanker er altså avhengig av fysiske og kjemiske prosesser. Men de er ikke det samme som fysiske og kjemiske prosesser. For å anvende en sammenlikning: Skal jeg kommunisere mine tanker til andre, må jeg anvende symboler (eks språk, tall) og et fysisk medium (eks bok, lyd). Tankene er ikke disse mediene, men bruker dem som redskaper. Ånd, sjel og bevissthet er noe høyere enn materie, men anvender det materielle. De som reduserer alt som eksisterer til fysikk, har en egenkonstruert trang virkelighetsoppfatning.

Den store forskjellen mellom aper og mennesker kan ikke bare forklares ved menneskets store hjernevolum. Det biologiske spranget er lite i forhold til det åndelige. Dette åpner for at mennesket er skapt av Gud i hans bilde. Det innebærer at mennesket har evne til å kommunisere med hverandre og med Gud. Det er et selvbevisst og moralsk vesen. Det har fått en samvittighet og en naturlig innsikt i rett og galt. Alle skal en dag stå til ansvar for sitt forhold til Guds vilje og hans frelsestilbud ved Jesus Kristus. En slik tro er selvsagt intet vitenskapelig forskningsresultat. Men det er heller ikke ateismen. Kristen tro gir imidlertid livet mening og innhold. Det gjør ikke ateismen.

Jon Kvalbein

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...