Joakim Haaland: Kan noen vekke ateistene?

Vi ateister har slått oss til ro med det faktum at vi som lever i et såpass sekulært land ikke trenger en religionsdebatt grunngitt i spørsmålet om tr...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.10.2007 kl 10:48

Vi ateister har slått oss til ro med det faktum at vi som lever i et såpass sekulært land ikke trenger en religionsdebatt grunngitt i spørsmålet om tro versus ingen tro. Vi utfordrer ikke religion på de ødeleggende delene av den, skriver Joakim Haaland.

Publisert: 12.10.2007

På onsdag kveld (10.10.07) sendte NRK2 sitt ukentlige dokumentarprogram Spekter, som denne uken dreide seg om debatten rundt Prinsesse Martha Louise sine engle-teorier og om nyreligiøsitet i samtidens Norge. Da jeg først satt meg ned for å se på programmet trodde jeg det skulle handle om debatten rundt engleteorien, og ikke minst den teorien satt opp mot stemmer for rasjonalitet, logikk og vitenskap. Jeg tok feil. Reklamen for programmet hadde vist en serie av anklager mot prinsessen som virket å uttrykke hvor idiotisk alt overnaturlig er. Det programmet faktisk viste seg å være var en debatt om hvorvidt statskirken og de talløse New Age-grupperingene i dette landet kunne leve sammen uten en overhengende fare for aggresjon frem og tilbake.

Denne innfallsvinkelen hadde for så vidt vært grei om ikke programmet hadde prøvd å fremstille trosdebatten i Norge på en totalt feil måte. Vinklingen virket å antyde at det store trosspørsmålet i samtidens Norge ikke dreier seg om å tro versus å ikke tro, men heller at den store konflikten dreier seg om hvilken overnaturlig tro man skal velge. Kranglingen mellom statskirkeforsvarerne og New Age-representantene gikk frem og tilbake. Hippieklanen ville få oss til å tro at Norge er midt i en New Age-revolusjon, mens den heller patetiske presten som representerte den norske statskirke stod hardnakket i mot denne påstanden. På et tidspunktet presterte denne presten å si at vi må slutte å se etter overnaturlige forklaringer på ting og heller bare akseptere naturen for hva den er. Jeg var nok ikke den eneste som så ut som et stort spørsmålstegn etter en prest hadde prøvd å argumentere mot nyreligiøse ved å argumentere for det vitenskapelige foran idiotisk overtro. Selvfølgelig hadde han helt rett, men hans utsagn står neppe i stil med hans profesjon som prest.

Så til det som virkelig plager meg. Hvis man i et overreligiøst land som USA kan få etablert det faktum at den viktige debatten ikke dreier seg om en idiotisk tro mot en annen idiotisk tro, men heller rasjonell og logisk tenkning satt opp mot religion, er ikke Norge det sekulære landet jeg en gang tok det for å være. I den senere tid har man i USA klart å bygge opp en sterkt ateistisk motblokk mot de religiøse bøllene. Noe som er bevisgjort gjennom de enkle faktum at både Richard Dawkins og ikke minst Christopher Hitchens er blitt sentrale figurer i den amerikanske tros debatten, begge med bestselgende bøker og begge frekvente gjester i amerikansk mainstream-media. Ateistbevegelsen har også klart å ta store skritt ut av skapet, og oppnådd store ting.

For bare tre år siden viste undersøkelser at majoriteten av den amerikanske folkeopinionen mente ateister var de minst tillitsverdige menneskene i deres land. Mindre enn både muslimer, homofile og ulovlige innvandrere. Ikke at jeg mener disse gruppene fortjener den hetsen de blir utsatt for på noen som helst måte, men tallene er allikevel overraskende og sjokkerende i mine øyne. Nå i 2007 er det blitt klargjort at ateistene i USA begynner å nærme seg 30 millioner i tallet og marginaliseringen av dem blir vanskeligere og vanskeligere. Ikke-troende er også den raskest voksende religiøse (heller ikke-religiøse) grupperingen i USA. Bordet er blitt dekket av foregangsfigurer som Hitchens og Dawkins, og utfordringen fra dem til amerikanske ateister er blitt fulgt opp i stor stil.

I Norge har man ikke klart det samme. Vi ateister har slått oss til ro med det faktum at vi som lever i et "så" sekulært land ikke trenger en religionsdebatt grunngitt i spørsmålet om tro versus ingen tro. Vi utfordrer ikke religion på de ødeleggende og rent diskriminerende deler av den. Vi kritiserer heller ikke de mest åpenbare absurditetene og ulogiske perversjonene i troens navn. Dette er blitt synliggjort mange ganger i den seneste tiden.

Da Muhammed-striden stod på som verst var det ikke mange ateister som stod frem i den offentlige debatten og proklamerte at denne striden ikke dreide som om en relativistisk tilnærming til ytringsfriheten, men heller ubeviselig og irrasjonell religion mot rasjonell tenkning om at tegninger og karikaturer er harmløse. Når biskop Kvarme har gått ut med sine gjentatte idiotiske uttalelser rettet mot homofile og deres rolle i statskirken, har jeg ikke hørt en eneste ateist tilnærme seg debatten fra noe annet enn et politisk standpunkt. Og sist (og kanskje også minst) beviser Spekter-programmet på NRK2 at debatten angående tro satt opp mot ateisme er ikke-eksisterende. Når en prinsesse går ut og sier at hun kan snakke med engler gjennom hesten sin, bør ikke debatten dreie seg om hvorvidt dette er motstridende med den norske statskirkes tro. Debatten bør handle om hvorvidt hun bør innlegges på psykiatrisk avdeling.

De etablerte religionene har fått debatten akkurat hvor de vil i Norge. Det er lett for dem å se mer troverdige ut enn de nyreligiøse New Agerne. Vidkun Quisling ser mer troverdige ut enn den grupperingen av hippiefreaks som av en eller grunn tror vi fremdeles lever på slutten av 60-tallet. Så mitt poeng er at dette må ta slutt. Ateister i Norge må ikke lenger bare være glade for at vi på utsiden ser ut som et sekulært land. Vi må sto opp mot alle som har overnaturlige overbevisninger, uansett om de kaller seg selv muslimer, jøder, hinduer, buddhister eller nyreligiøse. Muligheten for debatt er der, vi må bare tørre å ta den. Og hvorfor skulle vi ikke gjøre det? Vi har da alle fakta på vår side.

Joakim Haaland

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...