Jens Brun-Pedersen: Raushet er tilbakeholdenhet

#Det er på høy tid at de kristne nå viser raushet og romslighet og bryter tradisjonen med å se på skolen som Den norske kirkes eiendom, skriver presse...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.12.2007 kl 13:25

Det er på høy tid at de kristne nå viser raushet og romslighet og bryter tradisjonen med å se på skolen som Den norske kirkes eiendom, skriver pressesjef i HEF, Jens Brun-Pedersen, i et svar til lærer Christian Evenshaug.

Publisert: 5.12.2007

- Enhetsskolen består lengst med raushet og romslighet, skriver lærer Christian Evenshaug på denne debattsiden. Enig.

Skolen har i århundrer blitt betraktet som Den norske kirkes eiendom. Derfor besøker fremdeles prester og biskoper enhetsskolen med den største selvfølgelighet. Derfor viderebringer mange enhetsskoler invitasjoner om gudstjenester i skoletida - fra Dnk til elever - også med den største selvfølgelighet. Nå kommer også andre kristne trossamfunn med invitasjoner om festlige spill for å snike den kristne troen inn i barnesinn - i skoletiden. Selvfølgelig gjør de det.

Det er på høy tid at de kristne nå viser raushet og romslighet og bryter denne tradisjonen. I respekt for barn av foreldre som har helt andre "sannheter" enn de kristne er det nå på høy tid at kristne mennesker viser både menneskerettigheter og medmennesker med andre overbevisninger den raushet at de viser tilbakeholdenhet når det gjelder påvirkning til tro i norske enhetsskoler.

Enhetsskolen skal slettes ikke være religionsfri, Evenshaug. De skal inneholde masse kunnskapslæring om religioner (livssyn). Kunnskapsformidling er som du vet, skolens oppgave. Også om religioner. Skolene skal derimot avholde seg fra en hver form for religionsutøvelse.

Og så bør elever lære at kjernen i menneskerettstenkningen er minoritetsbeskyttelse. Denne kunnskapen er ikke minst viktig i stater som er religiøse. Norge er som kjent utstyrt med en religiøs stat - fremdeles.

Det bør ikke være vanskelig for kristne å trekke seg tilbake fra sine priviligerte posisjoner når det gjelder enhetsskolen. Neste år får Den norske kirke 185 millioner blanke kroner for å drive trosopplæring.

Derfor bør samtlige norske lærere henvise til menighetene når det kommer etterspørsel etter kristen påvirkning i skolene. Det er der påvirkning til tro hører hjemme. Norske skoleelever kan gå på så mange gudstjenester de ønsker - utenfor skoletiden. Det må være opp til elevene og deres foreldre. Lærere og rektorer bør ikke være formidlere av invitasjoner til trospåvirkning. De bør sørge for at norske skoler blir autonome og uavhengige pedagogiske institusjoner. Verken trossamfunn, Human-Etisk Forbund, politiske partier eller næringsliv skal ha noen automatisk tilgang til skolen.

Når det gjelder skolenes ansvar for å formidle kunnskap om den kristne kulturarven, bør enhetsskolene vie den oppmerksomhet i historie-, norsk- og musikktimene. Ikke minst bør de sørge for kritisk tilnærming til denne tradisjonen - som til andre tradisjoner.

Romslighet og raushet i enhetsskolen innebærer et krav til majoriteten om å unnlate å sette minoritetsbarn i en stigmatiserende situasjon fordi foreldrene ser seg nødt til å søke om fritak til stadighet. Denne rausheten er ikke mye å be om. Enhetsskolen er nemlig for alle. For alle.

Jens Brun-Pedersen
pressesjef
Human-Etisk Forbund

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...