Jens Brun-Pedersen: Hvorfor ja til muslimske skoler?

Jens Brun-Pedersen forklarer her hvorfor muslimske skoler må behandles likt som kristne. Publisert: 4.3.2009 De fleste i Human-Etisk Forbund hadde h...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.03.2009 kl 16:11

Jens Brun-Pedersen forklarer her hvorfor muslimske skoler må behandles likt som kristne.

Publisert: 4.3.2009

De fleste i Human-Etisk Forbund hadde helst sett at private, religiøse friskoler ikke fantes. Hvorfor da forsvare at de fins - og at muslimer på dette området må behandles likt med kristne?

Åpenbart har noen medlemmer av Human-Etisk Forbund vanskeligheter med å akseptere at vi ender opp som forsvarere av muslimske friskoler. At vi også har gjort det når det gjelder kristne friskoler i mange år, har kanskje ikke alle fått med seg.

Her er noe av bakgrunnen for det tilsynelatende paradokset :

I Verdenserklæringen for menneskerettigheter, vedtatt av FNs generalforsamling 10. desember 1948, artikkel 26, pkt 3, heter det:

"Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barna skal få."

I tilleggsprotokoll til den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art. 2 heter det at statene skal respektere foreldrenes rett til å gi barna slik utdanning som samsvarer med deres egen religiøse eller filosofiske overbevisning.

Denne rettigheten er inkorporert i norsk lov og er i tillegg overordnet øvrige lover ved motstrid.

Norge har da et alternativ; 1) enten la private skoler sørge for finansieringen selv, eller 2) la alle friskoler få lik, offentlig finansiering. Jeg tror neppe menneskerettighetskonvensjonene tillater at Norge sier ja til friskoler for noen religiøse mennesker, men nei til andre.

(Da KRL-striden stod på som verst, var det medlemmer i HEF som ønsket at vi også burde starte humanistiske friskoler - for å slippe den kristne indoktrineringen elever ble utsatt for i faget - velsignet av kristne formålsparagrafer.)

Jeg tror likevel de fleste medlemmene i HEF er enige om at det beste ville vært om alle innbyggere sendte sine barn på offentlige fellesskoler. Like mange ser det bekymringsfulle ved at barn på flere av disse sterkt religiøse og delvis fanatiske friskolene, enten de er kristne eller muslimske, får en uheldig start på sine liv og dessuten står i fare for en direkte skadelig påvirkning. Det er ingen tvil om at det er behov for en pågående kontroll med slike skoler. Den store andelen av offentlig finansiering av slike skoler, gjør at staten over for eierne krever at skolen følger mange lover og forskrifter når det gjelder undervisning.

Problemet er at pkt. 3 i artikkel 26 i Verdenserklæringen og tilleggsprotokollen til EMK, hindrer en stats mulighet til å tvinge alle foreldre til å sende sine barn til fellesskolen. Noe annet ville i følge manges syn være autoritært - i tillegg til å være menneskerettsstridig.

Jeg viser forøvrig til "Lov om privatskoler med rett til statstilskot", fra 2003, vedtatt av Stortinget, der det står følgende - hentet fra § 2-1. - om vilkår for skolene:

"Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag:

a) religiøst
b) anerkjend pedagogisk retning
c) internasjonalt
d) særskilt tilrettelagd vidaregåeande opplæring i kombinasjon med toppidrett
e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet
f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma"

Dette er noe av bakgrunnen for HEFs standpunkt i forbindelse med private, såkalte friskoler. Standpunktet er ikke nytt, det har vært framhevet ved flere anledninger i mange år.

Jens Brun-Pedersen
pressesjef
Human-Etisk Forbund

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...