Jens Brun-Pedersen: Hijab, Human-Etisk Forbund og forbudsiveren

Jeg trodde vi hadde kommet lenger i forholdet til religionsfrihet enn å ende opp med forslag om å forby det som for oss framstår som utslag av dumskap...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.11.2008 kl 10:12

Jeg trodde vi hadde kommet lenger i forholdet til religionsfrihet enn å ende opp med forslag om å forby det som for oss framstår som utslag av dumskap, skriver Jens Brun-Pedersen.

Publisert: 3.11.2008

Jeg minnes ennå 70 - og 80-tallets politiske "rett-troende". Den gang hadde mange det enkelt. Var det noe som ikke ble likt, ble det ropt på forbud. Sinte og opposisjonelle ungdommer inspirert av stalinisme og maoisme i ulike forkledninger, førte til mye autoritær tenkning og handling.

En basis i humanismen, slik jeg oppfatter det, er det motsatte. Tesen om at alt - iallefall det meste, kan tillates dersom det ikke er til skade for andre, er befriende antiautoritært. Dersom religionsutøvelse ikke er til skade for andre mennesker, bør den beskyttes av religionsfriheten - nedfelt i menneskerettighetskonvensjoner vi er bundet av. Jeg synes det er en enkel og god rettesnor når vi skal manøvrere i et stadig mer mangfoldig samfunn - som ofte utfordrer vår egne tradisjoner og oppfatninger.

Dermed blir det ganske enkelt for meg. Åpenbart er det mange muslimske kvinner som ønsker å gå med hijab. Om de er hjernevasket, om ønsket er utslag av fri vilje, om det er utløst av religiøse eller kulturelle tradisjoner, tar jeg ikke stilling til i denne sammenhengen. Jeg spør meg selv, vil det skade andre om en mannlig sikh går med en polititurban eller en kvinne bærer på seg en tilpasset politihijab?

Kan polititjenestemenn og -kvinner med turbaner eller hijab være til hjelp med å styrke integreringen og politiarbeidet overfor visse miljøer? Kan motstanden mot denne klesvarianten rett og slett være at noen norskinger ikke er vant med det - og at det vil virke forstyrrende rent visuelt?

Etter min mening er det dypt usaklig å bringe inn steining, henging og kjønnslemlestelse som sammenliknbare størrelser med hijab i denne debatten, slik Line Harsheim gjør. Steining, henging og kjønnslemlestelse er forbudt ved norsk lov. Så enkelt er det. Nå snakkes det om eventuelle endringer av politiforskrifter.

Jeg - i likhet med mange, synes det er absurd og meningsløst å la sine liv styres av "gudegitte" krav til mat-tradisjoner, la seg binde av påbud til klesplagg, etterkomme krav til rituell bønn eller statskirkelig dåp av små barn for at de skal forsake satan osv. Hvorfor noen ønsker å innskrenke sin egen frihet på denne måten, er nærmest uforståelig. Det er pussig at moderne mennesker lydig lar seg underkaste tradisjoner og påbud som dette. Men å forby det?

Jeg trodde vi hadde kommet lenger i forholdet til religionsfrihet enn å ende opp med forslag om å forby det som for oss framstår som utslag av dumskap.

Jeg ville blitt bekymret dersom HEF skulle havne i selskap med Hege Storhaug i saker som dette. Jeg setter pris på at HEF fremdeles ledes av personer som har evne til å nyansere - bl.a til å skille mellom individers rett til ufornuftig, men uskadelig adferd - og retten til å kritisere ufornuftens kilde.

Jens Brun-Pedersen
HEF-medlem

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...