Også Iver Dreiås mener HEF er på ville veier.

Publisert: 3.12.2008

Jeg slutter meg til Robin Tandes betraktninger om at vi må gjøre noe med styre og stell i HEF.

Vi er altså flere som mener at HEF er på ville veier i mange henseende. Jeg opplever at det faktisk blir bare verre og verre, men jeg holder fortsatt døren åpen for at det KAN være min skyld.

Min undring går mest på hvorfor toneangivende personer i HEF når de skal ytre seg om Islam er mest opptatt av å forsvare de mest ytterligående og fundamentalistiske utspill?

Jeg husker med forferdelse da Lars Gule første gang gikk ut med et voldsomt angrep på Frankrike som ikke ville tillate religiøs uniformering i en sekulær skole. Ikke bare skulle en forsvare Islamistene, en skulle også kjempe mot Frankrikes rett til å forsvare noen av sine stolteste tradisjoner etter den franske revolusjon, nemlig den sekulære stat.

Når en nå ser at den samme Gule framfører et kraftig angrep på Walid al-Kubaisi, som i et foredrag har framført endel kvalifiserte betraktninger omkring religiøsitet og identitet, med utgangspunkt i Islamsk strategi og misjonering, så er det virkelig grunn til å undre seg.

Oppe i det hele opplever vi at nåværende generalsekretær i HEF går ut med klare og sterke meninger om hvordan politidirektoratet skal særbehandle en søknad om å bruke hijab som del av norske politiuniformer.

Når så Jens Brun Pedersen, som til vanlig arbeider som informasjonssjef i HEF, på sin måte går ut og anklager oss undrende for at vi egentlig ønsker å forby det meste av det vi ikke liker, da blir det etterhvert en sær debatt.

Jeg har ikke oppfattet at noen av dem som har ytret seg vil forby verken Islam generellt eller hijab spesiellt, men det er stilt spørsmål ved denne rørende særomsorgen for religionen Islam.

Jeg er medlem av HEF fordi jeg ønsker mindre religiøs påvirkning av det offentlige rom. Jeg ønsker meg mindre religiøse symboler både synlige og subtile. Jeg ønsker at religiøs virksomhet og religiøs tro i størst mulig skal være et privat anliggende. Jeg ønsker ikke å få det servert seint og tidlig verken som nasal hulking fra en hellig minaret, eller som morgenandakt på radioen. Samtidig er jeg vant til å leve som mindretall i en religiøs stat og har funnet meg i mye opp igjennom tidene.

Når nå en "ny" religion er iferd med å etablere seg her oppe i steinrøysa, så forbeholder jeg meg retten til å være like skeptisk og kritisk til den som til den allerede dominerende. Dette er en holdning jeg inntar uten verken å ha lest hele Koranen eller hatt dype samtaler med diverse Imamer som må spørre sjefsimamen om han skal velsigne drap på homofile eller ikke.

I denne situasjonen lytter jeg til folk som Walid al-Kubaisi og Sara Azmeh Rasmussen som har de konkrete erfaringer og den kulturelle bakgrunn som skal til for å utvide min horisont.

I dette perspektivet er det jeg spør meg sjøl om dagens HEF er den rette organisasjonen for meg.

Den siste tids debatt har ikke beroliget meg i så måte. Kanskje kan vettuge svar på Robin Tandes spørsmål rette opp noe....

Med vennlig hilsen
Iver Dreiås