Iver Dreiås: Må HEF mene noe om Islam, heile tida?

Også Iver Dreiås mener HEF er på ville veier. Publisert: 3.12.2008 Jeg slutter meg til Robin Tandes betraktninger om at vi må gjøre noe med styre og...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.12.2008 kl 18:37

Også Iver Dreiås mener HEF er på ville veier.

Publisert: 3.12.2008

Jeg slutter meg til Robin Tandes betraktninger om at vi må gjøre noe med styre og stell i HEF.

Vi er altså flere som mener at HEF er på ville veier i mange henseende. Jeg opplever at det faktisk blir bare verre og verre, men jeg holder fortsatt døren åpen for at det KAN være min skyld.

Min undring går mest på hvorfor toneangivende personer i HEF når de skal ytre seg om Islam er mest opptatt av å forsvare de mest ytterligående og fundamentalistiske utspill?

Jeg husker med forferdelse da Lars Gule første gang gikk ut med et voldsomt angrep på Frankrike som ikke ville tillate religiøs uniformering i en sekulær skole. Ikke bare skulle en forsvare Islamistene, en skulle også kjempe mot Frankrikes rett til å forsvare noen av sine stolteste tradisjoner etter den franske revolusjon, nemlig den sekulære stat.

Når en nå ser at den samme Gule framfører et kraftig angrep på Walid al-Kubaisi, som i et foredrag har framført endel kvalifiserte betraktninger omkring religiøsitet og identitet, med utgangspunkt i Islamsk strategi og misjonering, så er det virkelig grunn til å undre seg.

Oppe i det hele opplever vi at nåværende generalsekretær i HEF går ut med klare og sterke meninger om hvordan politidirektoratet skal særbehandle en søknad om å bruke hijab som del av norske politiuniformer.

Når så Jens Brun Pedersen, som til vanlig arbeider som informasjonssjef i HEF, på sin måte går ut og anklager oss undrende for at vi egentlig ønsker å forby det meste av det vi ikke liker, da blir det etterhvert en sær debatt.

Jeg har ikke oppfattet at noen av dem som har ytret seg vil forby verken Islam generellt eller hijab spesiellt, men det er stilt spørsmål ved denne rørende særomsorgen for religionen Islam.

Jeg er medlem av HEF fordi jeg ønsker mindre religiøs påvirkning av det offentlige rom. Jeg ønsker meg mindre religiøse symboler både synlige og subtile. Jeg ønsker at religiøs virksomhet og religiøs tro i størst mulig skal være et privat anliggende. Jeg ønsker ikke å få det servert seint og tidlig verken som nasal hulking fra en hellig minaret, eller som morgenandakt på radioen. Samtidig er jeg vant til å leve som mindretall i en religiøs stat og har funnet meg i mye opp igjennom tidene.

Når nå en "ny" religion er iferd med å etablere seg her oppe i steinrøysa, så forbeholder jeg meg retten til å være like skeptisk og kritisk til den som til den allerede dominerende. Dette er en holdning jeg inntar uten verken å ha lest hele Koranen eller hatt dype samtaler med diverse Imamer som må spørre sjefsimamen om han skal velsigne drap på homofile eller ikke.

I denne situasjonen lytter jeg til folk som Walid al-Kubaisi og Sara Azmeh Rasmussen som har de konkrete erfaringer og den kulturelle bakgrunn som skal til for å utvide min horisont.

I dette perspektivet er det jeg spør meg sjøl om dagens HEF er den rette organisasjonen for meg.

Den siste tids debatt har ikke beroliget meg i så måte. Kanskje kan vettuge svar på Robin Tandes spørsmål rette opp noe....

Med vennlig hilsen
Iver Dreiås

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...