Iver Dreiås: Humanisme + nasjonalisme = fascisme? (svar til Olufsen)

Mitt syn er alle religioner primært er skadelige i det offentlige rom og derfor bør bekjempes eller i det minste reguleres. Denne kampen skal gjennomf...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.01.2010 kl 09:57

Mitt syn er alle religioner primært er skadelige i det offentlige rom og derfor bør bekjempes eller i det minste reguleres. Denne kampen skal gjennomføres med redelige våpen og i tråd med gjeldende lover og juridiske forordninger og ikke bryte med bestemmelser i menneskerettighetene.

Publisert: 19.1.2010
I et par innlegg har jeg etter fattig evne forsøkt å forsvare Frankrikes rett til å drive intern styring og lovgivning på egen grunn.

Min fasinasjon for Frankrike bunner seg antagelig i at det er et av de få land som faktisk tar på alvor hovedessensen i vårt humanistiske manisfest som framhever retten til frihet fra religion som en vesentlig del av religionsfriheten.

Den sjøloppnevnte humanist Gunnar Olufsen har hatt tildels sterke og ordrike innvendinger mot mitt syn. I hans siste innlegg på Fritanke.no framkommer at han ikke aksepterer nasjonalstatens legitimitet til å ha noe livssynspolitikk overhodet. Om en er så uheldig å både akseptere nasjonalstatens rett til å verne seg mot uønsket religiøs påvirkning og samtidig er humanist, så er det fare for å havne lukt inn i fascismen om jeg oppfatter Olufsen rett.

Olufsen skriver videre:

«En sekulær stat kan bare være vårt forbilde når staten selv respekterer menneskerettighetene, noe Frankrike ikke gjør.»

Begrunnelsen for sin påstand finner han i et forbud mot bruk av hijab i franske skoler. I Gunnar Olufsens verden er det kanskje helt uvesentlig at dette omstridte vedtaket faktisk er blitt prøvd i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol (EMD) der Frankrike fikk fullt medhold for sitt standpunkt og sin håndtering av saken.

Med bakgrunn i øvrig argumentasjon fra Olufsen er det fristende å spørre om han aksepterer vedtak i EMD overhode. Domstolen består jo som kjent av dommere fra mange europeiske nasjonalstater...

Jeg blir fristet til å spørre om Olufsen mener at menneskerettighetsdomstolens refs av religionsopplæringen i norske skoler også var tvilsom?

Jeg spør fordi jeg fortsatt ikke har noe klart bilde av hvor Olufsen egentlig står. Han redegjør for hva han er mot, mindre for hva han er for.

Mitt anliggende:

Jeg innrømmer at jeg i de senere årene har fått et stadig mer anstrengt forhold til Human-Etisk Forbund (HEF), noe som var utgangspunktet for mitt første innlegg.
Da jeg ble medlem av HEF for over 30 år siden var det i rent sjølforsvar. Mitt håp var og er, at HEF skal være en interesseorganisasjon for oss som trenger beskyttelse mot en massiv religiøs påvirkning gjennom skole, barnehage og statskirkemakt.

Min religionskritikk er prinsipiell, og jeg oppfatter kristendommen som like skadelig som islam.

Jeg har personlig ingen behov for å være medlem av en livssynsorganisasjon, og jeg har ingen intensjoner om å misjonere i verden for et bestemt livssyn. På den bakgrunn trenger jeg heller ikke kalle meg humanist og berger meg kanskje unna Olufsens oppsatte fascistfelle.

Mitt syn er alle religioner primært er skadelige i det offentlige rom og derfor bør bekjempes eller i det minste reguleres. Denne kampen skal gjennomføres med redelige våpen og i tråd med gjeldende lover og juridiske forordninger og ikke bryte med bestemmelser i menneskerettighetene. Jeg innser at dette er krevende øvelser, men jeg registrerer at Frankrike i det minste prøver.

Det er i min interesse at "de religiøse behov" i størst mulig grad leves ut i det private. Jeg har stor forståelse for at andre har en annen agenda og vil gi dem full rett til å kjempe for sine interesser.

Å finne ut hva som er Gunnar Olufsens agenda har jeg fortsatt problemer med å forstå etter gjentatte gjennomlesninger. Det er antagelig min feil.

Iver Dreiås

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...