Hans Christian Nes: Rosverdig aksjon fra Humanistisk Ungdom

Kanskje Helene Linqvist heller burde undersøke hvordan kirkens ulike grupperinger strategisk holder grepet om aktiviteter som skal bygge den uskyldige...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.12.2008 kl 17:28

Kanskje Helene Linqvist heller burde undersøke hvordan kirkens ulike grupperinger strategisk holder grepet om aktiviteter som skal bygge den uskyldige og koselige barnetroen?, spør Human-Etisk Forbunds rådgiver for skole og barnehage, Hans Christian Nes.

Publisert: 17.12.2008

Helene Lindqvist reagerer i sitt innlegg 16.12 på Humanistisk Ungdoms aksjon mot skolegudstjenester. Hun er åpenbart enig i sak (kritikk av skolegudstjenester), men uenig i bruk av virkemidler (som hun omtaler som smålige). I en ideell verden ville jeg vært enig med henne. Men etter å ha jobbet med problemstillinger knyttet til religionene og religiøse aktiviteters plass i skolen i mange år, mener jeg hun overser noen grunnleggende maktdimensjoner. Kirken har over svært lang tid fått boltre seg på priviligert vis i barnehage og skole, og ethvert forsøk på å utfordre faller stort sett på steingrunn (selvsagt med noen unntak).

Jeg har som ansatt i Human-Etisk Forbund i mange år gitt råd til foreldre, elever og lærere angående religiøse aktiviteter i skolen. Det er nesten alltid familier med et ikke-kristent livssyn som må ta ubehaget i forbindelse med religiøse aktiviteter i barnehage og skole.

Det prinsippielle problemet er ganske klart: Religionsutøvelse i regi av den offentlige skole innebærer at Norge som stat organiserer religionsutøvelse i sine institusjoner.

Dermed er ikke staten lenger uavhengig i religiøse spørsmål, selv om staten Norge består av statsborgere med helt ulike og motstridende livssyn. Det er problematisk i forhold til religionsfriheten, slik denne friheten og rettigheten er nedfelt i en rekke FN-konvensjoner og europeiske konvensjoner som er inkorporert i norsk lov gjennom Menneskerettighetsloven. Både Human-Etisk Forbund og Humanistisk Ungdom mener at Religionsutøvelse er noe folk må folk sørge for å bedrive i sin egen fritid. Her regner jeg med at Helene Linqvist er enig med oss.

Kampanjen rakker, slik jeg ser det, ikke ned på andres religiøse aktiviteter. Den bruker tydelige virkemidler for å komme i posisjon til å få frem noen poenger:

  • Det er uakseptabelt at skolen som norm tar elevene med på gudstjeneste for å tjene gud, og

  • Det er enda mere uakseptabelt at alle elever som ikke er kristne skal påføres ubehag (ved å måtte melde seg av, bli ekskludert fra fellesskapet o.l.) fordi en majoritet skal få drive med religiøse aktiviteter i skoletiden.
  • Det er en grunnleggende norm at grensen for egen livsutfoldelse trekkes der du hindrer andre i deres livsutfoldelse, eller dersom andre påføres ubehag. Her må respekten for mindretallets rett til ikke å påføres ubehag gå foran flertallets eventuelle ønske om å drive trosopplærende aktiviteter i form av religionsutøvelse.

    Vi har alle noen grenser som markerer hva som er oss selv og hva som er fremmed for oss. Det er viktig å respektere det fremmede, og søke å forstå det. Men det er også viktig å kjenne på hva som er ens egne grenser, hva en ikke kan gi slipp på uten å miste respekten for seg selv. For noen vil det å delta i en gudstjeneste være å trå over grensen. Det vil for noen innebære å bryte med ens dypeste overbevisning. Det skal man selvsagt ha respekt for. Å respektere den annens annerledeshet er å respektere at den andre har rett til å stå for sitt standpunkt selv om man ikke deler det, å la andre få beholde sin integritet selv om man føler at den er uforståelig eller fremmed.

    I min jobb får jeg hele året gjennom henvendelser fra foreldre som opplever ubehaget ved å ikke være kristne.

    Problemene er størst i mindre lokalsamfunn der mye er gjennomsiktig og gamle tradisjoner holdes i hevd. Noen steder utviser skoleledelsen åpenbar mangel på både forståelse og respekt for alle familiers integritet. Derfor synes jeg det er legitimt og rosverdig at Humanistisk Ungdom bruker tydelige virkemidler for å få oppmerksomhet om en uholdbar tradisjon. Og oppmerksomhet har kampanjen virkelig fått. En liten nystartet ungdomsorganisasjon har de siste dagene figurert i en rekke små og store medier, og det er først og fremst spørsmålet om julegudstjenestenes legitimitet i skoletiden som er viet oppmerksomhet.

    Jeg oppfatter ikke kampanjen som kritikk av gudstjenester i seg selv, men som kritikk av at disse er en del av skolens normale virksomhet. Kirken og dens medlemmer må selvsagt ha gudstjenester for sine medlemmer. Humanister skal kompromissløst forsvare religionsfriheten også for kristne. Men vi bør ikke ha respekt for praksiser som krenker andre menneskers religionsfrihet og rett til å ikke bli diskriminert.

    Både Human-Etisk Forbund og Humanistisk Ungdom ønsker at skolene lager fine og verdige avslutninger som alle elever kan delta på, uavhengig av livssyn. Hvis skolen i tillegg ønsker å samarbeide med den lokale menigheten om julegudstjeneste kan det skje utenfor skolens offisielle program. På den måten får de kristne elevene tilbud om julegudstjeneste uten at andre elever diskrimineres eller påføres ubehag.

    Kanskje Helene Linqvist heller burde undersøke hvordan kirkens ulike grupperinger strategisk holder grepet om aktiviteter som skal bygge den uskyldige og koselige barnetroen?

    Vi snakker om at kirken får 150 millioner i øremerkede midler til barne- og ungdomsarbeid, og der deler av disse brukes til å lage opplegg for barnehage og skole. Vi snakker om Kirkelig pedagogisk senter (tidligere Institutt for kristen oppseeding) som lager samarbeidsopplegg mellom menighet, barnehage og skole. Vi snakker om kirkens egne ansatte som satser sterkt på samarbeid med barnehage og skole, godt hjulpet av gamle IKO og trosopplæringsmidlene. Vi snakker om den totale dominansen av folk med teologisk og kristendomsfaglig bakgrunn i lærerutdanningen. Vi snakker om den totale dominansen av kristne mennesker som forfattere av læreverk innenfor både pedagogikk og RLE. Vi snakker om ildsjeler i menighetene som blander sammen sine roller som førskolelærere/lærere/skoleledere og aktive kristne.

    Kort sagt: Noen har så til de grader definisjonsmakten på dette livsområdet i Norge. Og Helene Linqvist velger å fokusere på at en liten ungdomsorganisasjon bruker en smule radikale virkemidler for å trenge gjennom i mediejungelen med et enkelt budskap. Snakk om å skyte spurv med kanoner!

    Hans Christian Nes,
    Rådgiver skole og utdanning
    Human-Etisk Forbund

    Siste nytt i Debatt Vis flere

    At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

    At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

    Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

    Skammelig utvikling i Kristen-Norge

    Skammelig utvikling i Kristen-Norge

    – I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

    Omskjæring av guttebarn

    Omskjæring av guttebarn

    Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

    Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

    Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

    DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

    En følelse av tilhørighet

    En følelse av tilhørighet

    HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

    Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

    Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

    DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

    Personvern og datalagring

    Lagring og logging av data

    Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

    Informasjonskapsler

    Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

    Vis mer

    Teknisk info

    Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

    Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

    Brukerinformasjon

    Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

    Hvem lagrer vi data om?

    Vanlige besøkende/lesere:

    Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

    Vis mer

    Innloggede brukere og abonnenter:

    Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

    Vis mer

    NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

    Dine rettigheter:

    Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

    Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

    Vis mer


    Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

    Vi tar ditt personvern på alvor

    Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

    Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

    Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

    Mer informasjon

    Siden lastes nå på nytt...