- Etter flere runder i tenkeboksen klarer jeg ikke å mobilisere innlevelse nok til å forstå hvorfor det nevnte slagordet er usaklig eller nedlatende, skriver Hans Christian Nes.

Publisert: 18.12.2008

Humanistisk Ungdoms aksjonsform er verken usaklig eller nedlatende. Jeg kan ikke se at Helene Lindqvist leverer noen argumenter for sin påstand bortsett fra å referere til et oppslag i Aftenposten. Konkret: Hva er usaklig og nedlatende med slagordet "DON`T PREACH in my school, and I WON`T think in your church"?

Maktforhold og definisjonsmakt har stor betydning for hva man bør akseptere av aksjonsformer. En liten ungdomsorganisasjon bør derfor kunne tillate seg å bruke kraftige virkemidler for å få oppmerksomhet om viktige saker.

Denne aksjonen er imidlertid ikke særlig provoserende verken i form eller innhold. Etter flere runder i tenkeboksen klarer jeg ikke å mobilisere innlevelse nok til å forstå hvorfor det nevnte slagordet er usaklig eller nedlatende. For det første handler det om forkynnelse i skolen. Dette er hovedtema for selve aksjonen. For det andre handler det om at kirken bør være et sted for troende, og ikke et sted elever tas med til fordi det er en gammel tradisjon.

Slagordet tolker jeg således som å ha et tosidig budskap: I skolen skal det ikke være forkynnelse, og i kirken skal de troende få være i fred med sin religionsutøvelse. Det er å utvise respekt for at kirken er hellig for de troende. Et budskap som muligens er provoserende for liberale kristne som noen ganger uttrykker seg som om gudstjeneste nærmest er en kulturell handling uten religiøst innhold. Forøvrig en tenkemåte mange foreldre møter fra lærere og skoleledere med utsagn som "er det så farlig da"?

På denne bakgrunn synes jeg det er rart at en religionshistoriker, som er medlem i Human-Etisk Forbund og støtter aksjonens formål, bruker tid på å kritisere en aksjon som etter de fleste målestokker er en stor suksess. Hadde det ikke vært bedre å bruke anledningen til å bidra med utdypende faglige refleksjoner om religionenes plass i skolen? Personlig hadde jeg satt stor pris på et slikt bidrag.

Forøvrig skal jeg gi Lindqvist medhold på ett punkt: Bruk av et engelsk slagord skaper ikke entusiasme hos meg heller. Men jeg er jo ikke ung nok til å være med blant de unge humanistene. Dessuten er det en smakssak av mindre betydning.

Lindqvist finner det rart at jeg bruker arbeidstiden min på å skrive motinnlegg til et HEF-medlem som er enig i sak. Hun undrer seg også over at jeg prioriterer et internt medium i HEF. Min motivasjon er først og fremst å forsvare en aksjon jeg har stor sans for fordi den har løftet frem viktige debatter. Da er det av underordnet betydning hvilken livssynstilhørighet kritikere av aksjonen har. Og tro meg, hadde vi i HEF fått slippe til i debattspaltene i Aftenposten hadde ingenting gledet meg mer. Men etter mange nok refusjoner har jeg gitt opp!

Hans Christian Nes
Rådgiver skole og utdanning
Human-Etisk Forbund