Hans Christian Nes: Både god sak OG god aksjonsform

- Etter flere runder i tenkeboksen klarer jeg ikke å mobilisere innlevelse nok til å forstå hvorfor det nevnte slagordet er usaklig eller nedlatende, ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.12.2008 kl 23:14

- Etter flere runder i tenkeboksen klarer jeg ikke å mobilisere innlevelse nok til å forstå hvorfor det nevnte slagordet er usaklig eller nedlatende, skriver Hans Christian Nes.

Publisert: 18.12.2008

Humanistisk Ungdoms aksjonsform er verken usaklig eller nedlatende. Jeg kan ikke se at Helene Lindqvist leverer noen argumenter for sin påstand bortsett fra å referere til et oppslag i Aftenposten. Konkret: Hva er usaklig og nedlatende med slagordet "DON`T PREACH in my school, and I WON`T think in your church"?

Maktforhold og definisjonsmakt har stor betydning for hva man bør akseptere av aksjonsformer. En liten ungdomsorganisasjon bør derfor kunne tillate seg å bruke kraftige virkemidler for å få oppmerksomhet om viktige saker.

Denne aksjonen er imidlertid ikke særlig provoserende verken i form eller innhold. Etter flere runder i tenkeboksen klarer jeg ikke å mobilisere innlevelse nok til å forstå hvorfor det nevnte slagordet er usaklig eller nedlatende. For det første handler det om forkynnelse i skolen. Dette er hovedtema for selve aksjonen. For det andre handler det om at kirken bør være et sted for troende, og ikke et sted elever tas med til fordi det er en gammel tradisjon.

Slagordet tolker jeg således som å ha et tosidig budskap: I skolen skal det ikke være forkynnelse, og i kirken skal de troende få være i fred med sin religionsutøvelse. Det er å utvise respekt for at kirken er hellig for de troende. Et budskap som muligens er provoserende for liberale kristne som noen ganger uttrykker seg som om gudstjeneste nærmest er en kulturell handling uten religiøst innhold. Forøvrig en tenkemåte mange foreldre møter fra lærere og skoleledere med utsagn som "er det så farlig da"?

På denne bakgrunn synes jeg det er rart at en religionshistoriker, som er medlem i Human-Etisk Forbund og støtter aksjonens formål, bruker tid på å kritisere en aksjon som etter de fleste målestokker er en stor suksess. Hadde det ikke vært bedre å bruke anledningen til å bidra med utdypende faglige refleksjoner om religionenes plass i skolen? Personlig hadde jeg satt stor pris på et slikt bidrag.

Forøvrig skal jeg gi Lindqvist medhold på ett punkt: Bruk av et engelsk slagord skaper ikke entusiasme hos meg heller. Men jeg er jo ikke ung nok til å være med blant de unge humanistene. Dessuten er det en smakssak av mindre betydning.

Lindqvist finner det rart at jeg bruker arbeidstiden min på å skrive motinnlegg til et HEF-medlem som er enig i sak. Hun undrer seg også over at jeg prioriterer et internt medium i HEF. Min motivasjon er først og fremst å forsvare en aksjon jeg har stor sans for fordi den har løftet frem viktige debatter. Da er det av underordnet betydning hvilken livssynstilhørighet kritikere av aksjonen har. Og tro meg, hadde vi i HEF fått slippe til i debattspaltene i Aftenposten hadde ingenting gledet meg mer. Men etter mange nok refusjoner har jeg gitt opp!

Hans Christian Nes
Rådgiver skole og utdanning
Human-Etisk Forbund

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...