I forbundets nylig utgitte jubileumsbok «Livet for døden» er det kun én registerhenvisning til Øystein Flacks innsats. Det står å lese på side 314: «Den siste presidenten i HEFs Råd, Øystein Flack, ga uttrykk for at han ville ha motsatt seg navneendringen på medlemsbladet fra «Human-etikk» til «Humanist» dersom han var blitt spurt - noe som bekrefter inntrykket av at denne hederskronede institusjonen i HEFs organisasjon hadde blitt en selskapsklubb uten reell betydning.» Forfatteren har rett i at Rådet den siste tiden det eksisterte, praktisk talt var uten reell betydning for forbundets virksomhet. Men denne mangel på betydning skyldtes ikke Øystein Flack. Det skyldtes at presidenten hadde fått klar beskjed om at Rådet bare skulle uttale seg om spørsmål styret stilte Rådet. Og styret stilte ingen spørsmål! Flack mislikte denne situasjonen. Han var aktiv og kompetent og ønsket ikke å være president for et råd som skulle komme sammen for å drikke kaffe.

Derfor ble Rådet heller ingen selskapsklubb, slik forfatteren formulerer seg. Dersom Flack uttalte seg på den måten som sitert i jubileumsboka, synes jeg nok det var så oppsiktsvekkende at forfatteren burde ha sjekket årsaken til presidentens passivitet. I tillegg hadde forfatteren til disposisjon et rådgivende utvalg , hvor det i alle fall satt en person som var vel vitende om presidentens og Rådets situasjon. Flack ble valgt til president da den forrige presidenten, Kristian Horn, døde i 1981. Flack satt som president inntil Rådet ble opphevet av forbundets landsmøte i 1987. Øystein Flack var av yrke herredsrettsdommer i Asker og Bærum. Han var en solid humanetiker, idérik, arbeidsom, tolerant og rettskaffen. Han gjorde, som de tidligere presidenter, en hederlig og respektabel innsats for vårt forbund.

Hall Trøan Galaaen