Kontakt
– Hvordan skal forbrukere kunne verne seg mot useriøse aktører, hvis du fratar dem verktøyet som kan sette de useriøse på plass? spør Even Gran i dette svaret til religionsviter Anne Kalvigs artikkel i Klassekampen 31.10.13.
Even Gran
Publisert: 02.11.2013 kl 10:47
Sist oppdatert: 04.11.2013 kl 09:24
Førsteamanuensis i religionsvitenskap Anne Kalvig har nok et forsvarsskrift for prinsesse Märthas forretningsideer på trykk i Klassekampen 31.10. Denne gangen er det prinsessens nye smykkekolleksjon, og spesielt hennes rett til å piffe opp salget med tendensiøse påstander, som skal forsvares.
Nå må det sies at prinsesse Märthas virksomhet er noe av det mindre problematiske innenfor det alternative, ettersom det er så tett koblet til tydelige religiøse forestillinger. Likevel, man må spørre seg om Kalvig mener at norsk markedsføringslovgiving ikke skal gjelde for Märtha&co. Når man setter måten disse smykkene markedsføres på i sammenheng med prinsessens øvrige virkelighetsbilde, og hvordan budskapet vil bli oppfattet av målgruppen, er dette helt klart problematiske markedsføringspåstander.
Her er det påstander om «healingeffekter», at smykkesteinene påvirker «blokkeringer i kroppen» og at «du kan føle smykkesteinenes frekvenser». Dette er ulike påstander om fysisk, følt effekt på kroppen. Mye av dette kan operasjonaliseres og måles i en vitenskapelig blindtest. Det tror jeg ikke Märtha har gjort. Da kan kun heller ikke påstå det i markedsføring.
Kalvig avlegger undertegnede en visitt i innlegget, og ironiserer over at jeg, i en uttalelse til nettstedet Side2, skiller mellom «ren nyreligiøsitet» og næringsvirksomhet som dette, samt at jeg bekymrer meg for en situasjon der «bare fantasien setter grenser for hva som kan påstås, tros og selges». Men det er en årsak til dette, Kalvig, og jeg lurer på om du kanskje kan følge meg et stykke på vei.
Min kommentar var først og fremst ment å være prinsipiell; Hva skjer hvis vi kobler ut kravet om rasjonalitet og dokumentasjon i markedsføring? Hvordan skal vi da klare å skille mellom sant og usant? Hvordan skal forbrukere kunne verne seg mot useriøse aktører, hvis du fratar dem verktøyet som kan sette de useriøse på plass?
Kalvig tolker tydeligvis mine uttalelser til Side2 i retning av at jeg, Human-Etisk Forbund og Ingen liker å bli lurt mener «gammel religion» er bedre enn «ny religion». Det er skivebom. Vår aksjon handler ikke om religion i det hele tatt.
Hensikten med Ingen liker å bli lurt er å øke forståelsen for hvor viktig rasjonell, kritisk vitenskap er for å finne ut av virkeligheten. Jo mer den alternative «alle har sin egen sannhet»-ideologien, som Kalvig til stadighet forsvarer, vinner fram, jo mer øker sjansene for at menneskelig kunnskapsproduksjon stagnerer. Skal vi komme fram til ny erkjennelse, må vi ha noen verktøy som setter oss i stand til å skille mellom sant og usant.
Alternativbransjens strategi når de ikke finner vitenskapelig støtte for sine dogmer er å forkaste vitenskapen. Ingen liker å bli lurt er en protest mot dette. Vi mener det er de alternative ideene som bør forkastes.
Even Gran Aksjonsleder Ingen liker å bli lurt Human-Etisk Forbund
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.
– Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes.