Gisle Johnson: Ateist og humanisme

Når man godtar betegnelsen ateist for egen del, åpner man for at ens livssyn - når det sees fra religionens side - kan beskrives negativt, skriver HEF...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.02.2008 kl 11:21

Når man godtar betegnelsen ateist for egen del, åpner man for at ens livssyn - når det sees fra religionens side - kan beskrives negativt, skriver HEF-veteran Gisle Johnson.

Publisert: 25.2.2008

Religionen har flere betegnelser på ikke-troende:

1. Hedninger, "de ville" som er gjenstand for misjon og som kan tilintetgjøres dersom de ikke tar troen etter å ha hørt ordet.

2. De frafalne som egentlig skulle frakjennes livet dersom de ikke ombestemmer seg.

3. Ateist, "uten gud" eller også "i mot gud, benekter gud", gjerne brukt om mennesker av en viss intellektuell standard, som man ikke uten videre kan kimse ad, men som selvsagt er fordømte. Det å bli stemplet som ateist er fra religionens side selvsagt negativt.

Jeg tror mange humanister godtar betegnelsen ateist ut fra at de ikke har noen gudstro. Dette kan noen ganger være litt for lettvint og uten tanke for konsekvensene.

Ateist er, som nevnt ovenfor, religionens betegnelse på de gudløse og nå nærmer jeg mitt poeng.

De passive ateister har bare ikke noen gudstro.

De aktive ateister benekter guds eksistens både overfor seg selv og overfor andre, altså utad slik som Dawkins og mange med ham - og ære være dem for det.

Når man godtar betegnelsen ateist for egen del, åpner man for at ens livssyn - når det sees fra religionens side - kan beskrives negativt; som en protestholdning, man er bare ikke-troende og ikke noe mer.

For mange kan dette muligens være akseptabelt. Jeg tenker da på de som i sin livssynsutvikling har st artet som religiøse, eller mer eller mindre troende, men som etter hvert er blitt tvilende, for så å ha tatt et brudd med religionen og gudstroen, kanskje et smertelig brudd, og da er man jo ateist. At man så, etter hvert for egen del finner fram til et humanistisk livssyn, det kan da fremstille seg som et tillegg og humanismens eget positive grunnlag kommer i skyggen og man bringes i en forsvarsposisjon, jo da, for man er da mer enn bare ateist!

For mitt vedkommende - og trolig for mange med meg - stiller saken seg annerledes:

Vi har gjennom en saktmodig utvikling funnet ut at vi er humanister, at vi har et naturlig livssyn uten mystikk, men også uten at dette er vunnet etter et brudd med religionen. Ens livssyn er utelukkende beskrevet gjennom hva humanismen står for og uten noen benektelse av noe som helst. For disse humanister er "Gud" et ikkebegrep og får bare anvendelse når man befatter seg med religion eksempelvis i diskusjoner.

En humanist, enten hans veg fram har vært den ene eller andre vegen, kan derimot akseptere å være ateist, ja, kalle seg selv for det dersom han kaster seg aktivt ut i livssynskampen og erklærer gud for ikkeeksisterende generelt og ikke bare for egen del. Men da er man ateist i ordets utvidete betydning som gudsfornekting. Det er her Dawkins og andre forfattere kommer inn, og takk og pris for at slike finnes.

Når jeg først er i gang, vil jeg gjerne trekke fram et synspunkt når det gjelder å diskutere livssyn. skal man få en fruktbar diskusjon må man etter min mening innledningsvis bli enige om hva man vil diskutere, religion eller et verdslig livssyn. Mikser man disse temaer sammen kommer man ingen veg, men blir kastende tro og ikke-tro fram og tilbake mellom seg.

Drøfter man religion for seg, kan det bli meningsfylt ordveksling om hva man tror, hvorfor man tror osv.

Drøfter man Humanisme for seg vil man likedan kunne gå i dybden og få analysert sider ved saken.

Gisle Johnson

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...