Gerd Elisabeth Sjulsen: Peer - du lyver

Er det sant - at vi nordmenn lyver, bare jatter med - vi nordmenn, som alltid har vært stolte og selvstendige - ikke som den grå massen i andre land, ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.10.2006 kl 09:15

Er det sant - at vi nordmenn lyver, bare jatter med - vi nordmenn, som alltid har vært stolte og selvstendige - ikke som den grå massen i andre land, der folket kun var «tjenere» for en godseier, et adelskap, en konge eller keiser og vant til å bøye seg for maktapparatet. Vi nordmenn er da kjent for å være rettskafne og foregangsmenn i mange saker. Bare se på Nansen og Gro osv. osv. Skulle det være sant? Lyver vi, og er et dårlig eksempel for våre barn?

La oss se på virkeligheten. Hvordan starter det? Faktisk allerede fra den dag vi gir vårt barn et navn. Det er så mange ting som ikke er så nøye, et korrekt norsk språk, betale på trikken, jukse med selvangivelsen, jukse litt i forretningslivet, ja til og med i forskningen. Og nå har vi fått nye landsmenn, som ikke er det spor bedre. Skoler og internett har vi, og vi er kommet så langt i vår utdannelse at vi kan følge med i utviklingslæren, i forskningen på mange områder, sågar i forskningen i verdensrommet. Og med bedre utdannelse har vi da også kunnet legge bak oss gammel overtro. Vi tror ikke lenger på nissen, på underjordiske, på flygende engler, på en gud som kan forene seg med mennesker, eller at denne guden har stemmebånd og kan tale direkte til noe menneske. Men det er det vi lærer barna våre. Vi lyver. Vi jatter med. Vi melder barna våre inn i en kirke som har en trosbekjennelse med gamle forestillinger. Og vi har skoler som må undervise om dette. Det er da uredeligheten begynner.

Vi later som vi tror og oppfatter hendelser for to tusen år tilbake, slik de gjorde det den gangen, og sier forblommet «Det er mangt mellom himmel og jord...». Er det fordi vi føler for den unge opprøreren, profeten, med et klarsyn og en forkynnelse som skapte røre den gangen, det å leve et rettferdig liv var viktigere enn ofringer (til Synagogen). I dag har vi nok en forestilling om en Gud, en Skaper, men vanskelig å tro at Skaperen skulle dømme og fordømme det «han» har skapt. Det virker som en overføring av eldre religioner, skapt for å holde hordene i sjakk. Slike forestillinger finner vi allerede i Mesopotamia (hvor Abraham kom fra) allerede ca. 2000 f.Kr. (vår tid) og det gamle Egypt (hvor Moses vokste opp) sånn ca. 1500 f.Kr. og gjenfinner det i Det gamle testamentet, samordnet ca. 400 f.Kr. og i Koranen, sist redigert ca. 900 e.Kr. (Vi vet også at Det nye testamentet ble samlet av presteskap på 300-tallet e.Kr. osv.)

Det er på tide at vi reformerer det kirkesamfunn vi tilhører, for en kirke vil vi gjerne ha, et samlingssted ved store begivenheter, når vi blir knust av naturkreftene, et sted for trøst og for inspirasjon. Og i skolen skulle man lære om menneskerettighetene, som menneskeheten har kommet frem til etter studier av historien og religionshistorie. Kanskje vi kunne være foregangsmenn slik at vi med stolthet kan si: I Norge har vi fått en sanndru kirke, og en kirke for hele folket.

Gerd Elisabeth Sjulsen

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...