Dette er bare et foreløpig lavmål i en lengre tids utvikling som er helt uforståelig i en organisasjon som kaller seg humanistisk og avviser det overnaturlige, skriver Geir Smolan.

Publisert: 3.11.2008

Undertegnede har vært medlem så å si hele sitt voksne liv og i mange år deltatt som tillitsvalgt og seremoniarbeider på lokalplanet. Debatter har jeg dog ikke deltatt så mye i. Men med generalsekretærens uttalelse om hijab i politiet er jeg så provosert at jeg vil ta bladet fra munnen.

Jeg har sett litt bakover i arkivene og dessverre må jeg konkludere med at dette bare er et foreløpig lavmål i en lengre tids utvikling som er helt uforståelig i en organisasjon som kaller seg humanistisk og avviser det overnaturlige.

Når det gjelder politihijabsaken har Hege Storhaug i en skarp kommentar på www.rights.no påvist at Mile bygger på feil fakta. I og med at fakta er feil kan man kanskje tro at det også kan være et lite håp om at generalsekretæren snur. Det ville vært det eneste logiske.

Men dette tilfellet er ikke enestående. Jeg vil minne om et debattinnlegg på Fritanke.no den 4.12.2007 hvor Line Harsheim refererer en del "konsensusuttalelser" fra det såkalte samarbeidsrådet for tro og livssyn, da og nå ledet av HEFs Bente Sandvig. Uttalelsene består i korthet av rådets advarsel mot å sette borgerlig inngåtte ekteskap over religiøse (les: muslimske), eller i klartekst at norsk ekteskapslovgivning (formodentlig særlig om skilsmisse) må underordnes sharia. Innlegget er en skarp kritikk av HEFs holdning, men ledelsen i forbundet har, formodentlig i vissheten om at debattsiden er et rimelig dødt forum, ennå ikke svart. Jeg vil oppfordre dem til å gjøre det.

En annen sak hvor man kunne ventet en betydelig aktivitet fra HEF og Fri tanke er den pågående diskusjonen i/om FNs menneskerettighetsråd. Dette rådet er som kjent kuppet av islamister, og man har der satt i gang en prosess med en klar målsetting om å gjøre kritikk av religion menneskerettsstridig, forsvare forbud mot konvertering, osv. Noen mener naturlig nok at selve menneskerettighetene slik vi kjenner dem står i fare. IHEU har engasjert seg kraftig i denne saken, mens vårt hjemlige HEF er bortimot taus og IHEUs innsats refereres knapt.

I tillegg til dette kommer et nesten totalt fravær av kritikk av islams mange, i menneskerettssammenheng uakseptable, sider. Det er fullstendig absurd at HEFs ledelse taler indignert og høyrøstet mot den minste lille utvannede skolegudstjeneste, men vil "føre dialog" med folk som blankt avviser elementære menneskerettigheter.

Det er om mulig enda mer absurd at Mile går inn i et varmt forsvar for krefter som har som et av sine fremste mål å avvikle Miles organisasjon og hennes rett til å arbeide for den religionsfriheten man, inntil nå, skulle tro hun arbeidet for.

I likhet med de foregående debattantene har jeg mitt medlemskap til vurdering og det er opp til deg Kristin Mile å gi beskjed om jeg hører hjemme i HEF eller ikke.

Geir Smolan