Jeg håper vi kan kjempe mot purismen i Europa. Vi trenger samling, ikke splittelse. Jeg håper på en kompletterende holdning blant sekulære og kristne, skriver Edvard Stange.

Publisert: 6.1.2009

Jeg håper at det er minimalt av purisme i Human-Etisk Forbund.

Livssyn og religioner kan forholde seg enten kompletterende eller puristisk til hverandre. Kristian Horn sa som gjesteforeleser i mine timer på Notodden lærerskole for mange år siden at han ikke ønsket å fjerne folks religiøse begrunnelse for god moral, men den var ubrukelig for ham. Han trengte en ikke-religiøs, sekulær begrunnelse. Han var kompletterende, ikke puristisk i sin grunnholdning. Derfor startet han Human-Etisk Forbund.

Bernt Hagtvedt hevder at det var en renhetslengsel (purisme) som fikk nazistene til å rense ut 6 millioner jøder, pluss sigøynere, sinnsyke osv. Sayyid Qutb og islamistene er purister. De vil i stor grad fjerne alt og alle som ikke er rene muslimer. Hindufundamentalistene i India er også purister og vil fjerne alt som ikke er hinduisk. Purisme fører til splittelse og ødeleggelse.

Jeg håper vi kan kjempe mot purismen i Europa. Vi trenger samling, ikke splittelse. Jeg håper på en kompletterende holdning blant sekulære og kristne. Det er god plass til begge deler uten å se rødt. Vi har så mange felles grunnleggende verdier, f.eks: menneskeverd, nestekjærlighet, solidaritet, demokrati. Om dette skal begrunnes sekulært eller religiøst må da vel være av underordnet betydning. Vi kan heller stå skulder ved skulder og kjempe for et menneskevennlig verdenssamfunn. Antropolog og filosof Jürgen Habermas mener at religion ikke skal jages ned i de private hull. Han hevder at samfunnet også trenger de religiøse stemmer i samfunnsdebatten. Det er så lite i samfunnet som kan gi unge en positiv mening med livet.

Kan sekularismen alene holde Europa sammen?

Lars Gules kronikk sto i Klassekampen den 11. oktober. Han avslutter artikkelen med å skrive: "Men det beste hadde vært en verden uten islam - eller andre religioner."

Men er det så sikkert at en slik verden hadde vært bedre? Det ser ikke ut til at ateismen automatisk fører til en bedre verden. Også ateismen har sannelige sine svin på skogen. Hva er det forskerne regner med? At Sovjet-kommunismens vitenskapelige ateisme tok knekken på ca 30 millioner mennesker, maosimen ca 70 millioner og Pol Pots variant ca. 2 millioner? Nazismen var jo også et ateistisk prosjekt med titalls millioner drepte. Lederne er mennesker som gjør seg selv til såkalte myndige mennesker og hyller den såkalte fornuft. De avsetter Skaperen og gir seg selv definisjonsmakten. Men det ser altså ikke ut til at all ateisme automatisk har bidratt til menneskehetens trivsel, for å si det mildt!

Piet Hein har skrevet: "De sier at menneskene er gode på bunnen. Hvorfor er de så ikke gode?" Er ikke mennesket utviklet gjennom en lang prosess i dyreriket? Er ikke vi uansett livssynstilknytning derfor noe av det mest aggressive som befinner seg på jordens overflate? Min konklusjon blir da følgende: Uansett valg av ateisme, teisme eller politisk system er det alltid en fare for at mennesket slår sitt medmenneske hardt i hodet med det som det har i hånden.

Ateisme og teisme synes å være irrelevant. En blir ikke menneskevennlig, tolerant osv av å være ateist eller teist. Alt avhenger av hva slags etikk som er kombinert med ateismen eller teismen. Og i denne forbindelsen vil jeg slå et slag for vår forkjetrede religiøse etikk her på berget. I Bergprekenen sier Jesus: "Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere."

Hans verdier kan sammenfattes i en firedimensjonal etikk: elsk og respekter deg selv: elsk og respekter din neste og din fiende som deg selv; ta vare på naturen og dyrene og respekter helheten dvs elsk og respekter Skaperen. Disse verdiene er stadig blitt sviktet i Europas historie. Men hvis alle fulgte disse prinsippene, er jeg overbevist om at det ville pynte litt opp på tingenes tilstand.

Det er neppe realistisk å tro at ateisme er en sikring mot en destruktiv etikk.

Kristendom er først og fremst en kultur, i tillegg kan den være et personlig livssyn. Jeg leste i dag noe som overrasket meg. Den italienske ateisten, spaltisten og politikeren Marcello Pera har skrevet: "Europas kultur er et konglomerat.
Det eneste som kan holde dette sammen uansett livssyn er kristendommen som kultur. Det er den europeiske grunnidentitet. Den grunnleggende tanke er at menneskt er skapt i Guds bilde."

Han har skrevet boken: "Hvorfor vi må kalle oss kristne!" Dette skriver han som ateist. Han ser på seg selv som en ateistisk kulturkristen.

Edvard Stange, høgskolelektor emeritus