Edvard Stange: Purisme i Human-Etisk Forbund?

#Jeg håper vi kan kjempe mot purismen i Europa. Vi trenger samling, ikke splittelse. Jeg håper på en kompletterende holdning blant sekulære og kristne...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.01.2009 kl 23:10

Jeg håper vi kan kjempe mot purismen i Europa. Vi trenger samling, ikke splittelse. Jeg håper på en kompletterende holdning blant sekulære og kristne, skriver Edvard Stange.

Publisert: 6.1.2009

Jeg håper at det er minimalt av purisme i Human-Etisk Forbund.

Livssyn og religioner kan forholde seg enten kompletterende eller puristisk til hverandre. Kristian Horn sa som gjesteforeleser i mine timer på Notodden lærerskole for mange år siden at han ikke ønsket å fjerne folks religiøse begrunnelse for god moral, men den var ubrukelig for ham. Han trengte en ikke-religiøs, sekulær begrunnelse. Han var kompletterende, ikke puristisk i sin grunnholdning. Derfor startet han Human-Etisk Forbund.

Bernt Hagtvedt hevder at det var en renhetslengsel (purisme) som fikk nazistene til å rense ut 6 millioner jøder, pluss sigøynere, sinnsyke osv. Sayyid Qutb og islamistene er purister. De vil i stor grad fjerne alt og alle som ikke er rene muslimer. Hindufundamentalistene i India er også purister og vil fjerne alt som ikke er hinduisk. Purisme fører til splittelse og ødeleggelse.

Jeg håper vi kan kjempe mot purismen i Europa. Vi trenger samling, ikke splittelse. Jeg håper på en kompletterende holdning blant sekulære og kristne. Det er god plass til begge deler uten å se rødt. Vi har så mange felles grunnleggende verdier, f.eks: menneskeverd, nestekjærlighet, solidaritet, demokrati. Om dette skal begrunnes sekulært eller religiøst må da vel være av underordnet betydning. Vi kan heller stå skulder ved skulder og kjempe for et menneskevennlig verdenssamfunn. Antropolog og filosof Jürgen Habermas mener at religion ikke skal jages ned i de private hull. Han hevder at samfunnet også trenger de religiøse stemmer i samfunnsdebatten. Det er så lite i samfunnet som kan gi unge en positiv mening med livet.

Kan sekularismen alene holde Europa sammen?

Lars Gules kronikk sto i Klassekampen den 11. oktober. Han avslutter artikkelen med å skrive: "Men det beste hadde vært en verden uten islam - eller andre religioner."

Men er det så sikkert at en slik verden hadde vært bedre? Det ser ikke ut til at ateismen automatisk fører til en bedre verden. Også ateismen har sannelige sine svin på skogen. Hva er det forskerne regner med? At Sovjet-kommunismens vitenskapelige ateisme tok knekken på ca 30 millioner mennesker, maosimen ca 70 millioner og Pol Pots variant ca. 2 millioner? Nazismen var jo også et ateistisk prosjekt med titalls millioner drepte. Lederne er mennesker som gjør seg selv til såkalte myndige mennesker og hyller den såkalte fornuft. De avsetter Skaperen og gir seg selv definisjonsmakten. Men det ser altså ikke ut til at all ateisme automatisk har bidratt til menneskehetens trivsel, for å si det mildt!

Piet Hein har skrevet: "De sier at menneskene er gode på bunnen. Hvorfor er de så ikke gode?" Er ikke mennesket utviklet gjennom en lang prosess i dyreriket? Er ikke vi uansett livssynstilknytning derfor noe av det mest aggressive som befinner seg på jordens overflate? Min konklusjon blir da følgende: Uansett valg av ateisme, teisme eller politisk system er det alltid en fare for at mennesket slår sitt medmenneske hardt i hodet med det som det har i hånden.

Ateisme og teisme synes å være irrelevant. En blir ikke menneskevennlig, tolerant osv av å være ateist eller teist. Alt avhenger av hva slags etikk som er kombinert med ateismen eller teismen. Og i denne forbindelsen vil jeg slå et slag for vår forkjetrede religiøse etikk her på berget. I Bergprekenen sier Jesus: "Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere."

Hans verdier kan sammenfattes i en firedimensjonal etikk: elsk og respekter deg selv: elsk og respekter din neste og din fiende som deg selv; ta vare på naturen og dyrene og respekter helheten dvs elsk og respekter Skaperen. Disse verdiene er stadig blitt sviktet i Europas historie. Men hvis alle fulgte disse prinsippene, er jeg overbevist om at det ville pynte litt opp på tingenes tilstand.

Det er neppe realistisk å tro at ateisme er en sikring mot en destruktiv etikk.

Kristendom er først og fremst en kultur, i tillegg kan den være et personlig livssyn. Jeg leste i dag noe som overrasket meg. Den italienske ateisten, spaltisten og politikeren Marcello Pera har skrevet: "Europas kultur er et konglomerat.
Det eneste som kan holde dette sammen uansett livssyn er kristendommen som kultur. Det er den europeiske grunnidentitet. Den grunnleggende tanke er at menneskt er skapt i Guds bilde."

Han har skrevet boken: "Hvorfor vi må kalle oss kristne!" Dette skriver han som ateist. Han ser på seg selv som en ateistisk kulturkristen.

Edvard Stange, høgskolelektor emeritus

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...