Christian Evenshaug: Litt folkeopplysning om enhetsskolen

- Enhetsskolen består lengst med raushet og romslighet. Dette mener jeg HEF også bør ha i bakhodet når de støtter de mest militante utspillene for å f...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.12.2007 kl 23:11

- Enhetsskolen består lengst med raushet og romslighet. Dette mener jeg HEF også bør ha i bakhodet når de støtter de mest militante utspillene for å få en mest mulig religionsfri skole, skriver Christian Evenshaug.

Publisert 3.12.2007

En forelder ønsket å stoppe et syngespill av og med barn - for andre barn - på Danvik skole her om dagen. Etter en runde i FAU på skolen viste det seg at Hans Christian Holm var alene om dette synet. Rektor stoppet riktignok skolens deltagelse på syngespillet fordi hun var enig i at det var gjort formelle feil når det gjaldt informasjonen om fritaksretten.

I reportasjen i "Fri tanke" etterpå ser jeg at det trengs litt real folkeopplysning vedrørende enhetsskolen. Holm er engstelig for at det å søke fritak fører til segregering og at det bryter med enhetsskolen. Her mener jeg han tar feil.

Fritaksregelen er generell og gjelder derfor alle fag, ikke bare KRL. Det betyr at foreldre som finner noe støtende eller i strid med sin tro, kan be barna fritatt for dette. At dette "bryter med det enhetsskolen står for" er direkte feil.

Enhetsskoletanken i Norge bygger ikke på at alle skal gjøre det samme. Enhetsskolen betyr det motsatte - og dette har vi lang tradisjon for i Norge; alle går på samme skole, men vi gjør forskjellige ting. Det er jo dette vi kaller individuell tilpasning. Elevene i dag er veldig vant med at noen gjør noe, andre gjør noe annet. I forhold til dette mener jeg norsk skole representerer noe unikt.

Jeg mener Human-Etisk Forbund driver meget farlig spill når de jobber intenst for at den norske skolen skal bli helt religionsfri. To sammenlignbare europeiske land har valgt hver sin ytterlighet:

Den franske skal være religionsfri og har kommet i den tragiskomiske situasjonen at det i fjor ble forbudt å synge "Bjelleklang" fordi det kunne assosieres med den kristne julefeiringen (!). Mens den spanske er tett knyttet til den katolske kirke og forkynner fortsatt at prevensjon er synd (!)

Norsk skole har klart en meget god balansegang. Vedtaket Holm fikk gjennom, er unødvendig - og farlig, fordi det kan få helt andre konsekvenser dersom andre grupper kjører lignende prinsippielle saker mot skolen.

Fire eksempler:

  • Enkelte innenfor Jehovas vitner ønsker ingen markering av bursdager. Det ønsker skolen. Vitnene viser toleranse ved at vi lar være å markere bursdagene til disse elevene. Leit, syns vi, men vi jobber for en pragmatisk løsning; og vi får det til!

  • Enkelte foreldre misliker dansing i musikktimene (joda - også i 2007). Skolen slutter ikke å danse i skoletida av den grunn. Vi diskuterer oss frem til en løsning, der disse elevene slipper å danse. Nei, jeg liker det ikke, men skal enhetsskolen bestå, må vi kompromisse.

  • Jeg har diskutert leirskoleopphold med foreldre til muslimske jenter mange ganger. Enkelte argumenterer sterkt mot et av målene for leirskole, nemlig å bygge opp under elevenes selvstendighet. De er ofte meget klar over sine rettigheter. Takhøyden skal være stor i skolen, derfor må vi godta at enkelte muslimske familier ikke sender jentene sine på leirskole av den grunn. Jeg liker dette også veldig dårlig og jeg har fortalt flere muslimske foreldre at jeg synes de gjør en feil, men likevel; valget er deres og heldigvis forsøker de ikke å stoppe leirskoleturene av den grunn. Tenk om disse hadde argumentert med at leirskole fører til segregering og at vi derfor måtte droppe hele greia...?

  • En elev jeg hadde tidligere var bevegelseshemmet. Han maktet ikke å gå lenger enn 4-500 meter. Han gikk i normalskolen, men måtte følgelig ha fritak for å være med på lengre turer. Hans foreldre syntes det var leit, men innså at det vil være feil å påberope seg redselen for segregering som årsak til å kreve at resten av klassen skulle holde seg innenfor en radius av 500 meter fra skolen.
  • Det finnes flere eksempler. Poenget er at vil vi fortsette å ha en enhetsskole - der vi er forskjellige - og lever med forskjellene, så må vi godta at vi velger ulikt - innenfor samme skole. Derfor har vi den generelle fritaksretten.

    Jeg har stor respekt for dem som er såpass prinsippfaste at de ber om fritak for ulike aktiviteter de finner støtende eller som bryter med deres tro. Likevel synes jeg velviljen til Holm strakk meget kort i og med at det her ikke var nok å unngå at egne barn ble utsatt for dette, men at det skulle gjelde samtlige elever.

    Enhetsskolen består lengst med raushet og romslighet. Dette mener jeg HEF også bør ha i bakhodet når de støtter de mest militante utspillene for å få en mest mulig religionsfri skole.

    Christian Evenshaug
    Far til tre på Danvik skole, lærer på Åskollen skole, Drammen

    Siste nytt i Debatt Vis flere

    Skammelig utvikling i Kristen-Norge

    Skammelig utvikling i Kristen-Norge

    – I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

    Omskjæring av guttebarn

    Omskjæring av guttebarn

    Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

    Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

    Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

    DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

    En følelse av tilhørighet

    En følelse av tilhørighet

    HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

    Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

    Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

    DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

    DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

    Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

    Personvern og datalagring

    Lagring og logging av data

    Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

    Informasjonskapsler

    Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

    Vis mer

    Teknisk info

    Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

    Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

    Brukerinformasjon

    Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

    Hvem lagrer vi data om?

    Vanlige besøkende/lesere:

    Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

    Vis mer

    Innloggede brukere og abonnenter:

    Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

    Vis mer

    NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

    Dine rettigheter:

    Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

    Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

    Vis mer


    Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

    Vi tar ditt personvern på alvor

    Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

    Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

    Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

    Mer informasjon

    Siden lastes nå på nytt...