Jeg visste ikke hvor lavt det er under taket i Human-Etisk Forbund. Nå vet jeg det, skriver Brit Amble.

Publisert: 27.5.2009

Jeg har vært bryllupstaler i HEF-regi siden 1998, i 2004 ble jeg sertifisert som vigsler. Det har blitt nærmere 50 taler i årenes løp.

Etter 4 år som vigslere i HEF skulle vi evalueres for videre godkjenning. Vi ble bedt om å sende inn en tale vi selv var godt fornøyd med. Tre sensorer skulle gjennomgå den og gi sine kommentarer.

Den talen jeg valgte, syntes jeg selv var dekkende for parets ønsker og det inntrykk jeg hadde fått av dem. Jeg hadde hele tiden i mente vigselsritualets ord om kjærlighet, likeverd og gjensidig respekt, og at det er her og nå vi kan bety noe for hverandre og den verden som omgir oss. Vi hadde to lange samtaler, og fikk god kontakt. Sammen laget vi en helhetlig seremoni med musikk, tale, diktlesning og vigselsrituale. Jeg fikk et langt og godt takkebrev fra paret etter seremonien.

Men talen falt ikke i smak hos sensorene. Jeg fikk beskjed om å sende inn en "revidert" tale etter deres anvisninger, for å vise at jeg kunne nyttiggjøre meg tilbakemeldingen og rette opp det som ble påpekt som forbedringsområder. Jeg hadde sterke motforestillinger mot dette, og anmodet Seremoniavdelingen om et alternativt forslag til hvordan vi kunne komme videre i prosessen. Svaret var negativt, jeg måtte sende inn en "rettet" tale, hvis jeg ønsket å fortsette som vigsler. Så jeg sendte inn talen på nytt, rettet etter beste evne.

Heller ikke denne gang fant den nåde for sensorenes blikk.

Mine andre kvaliteter som vigsler, f.eks. kontaktevne, innlevelse og fremføringsteknikk kunne selvsagt ikke bedømmes. Summa summarum: "Vigsleren har ikke nyttiggjort seg tilbakemeldingen i tilstrekkelig grad og vi kan derfor ikke anbefale godkjenning for fire nye år." Det kom et forslag fra Seremoniavdelingen om å sende inn en helt ny tale, som skulle bedømmes av to nye sensorer, men det fant jeg ikke å kunne imøtekomme.

Jeg føler meg uriktig bedømt og uvennlig behandlet av Seremoniavdelingen. Jeg kan ikke akseptere å bli vraket som vigsler på et slikt grunnlag Seremoniavdelingen har brukt sin posisjonsautoritet, all kontakt har foregått gjennom epost. Dette har bidratt til min opplevelse av avvisning. En åpen og balansert "medarbeidersamtale" ville hatt bedre effekt på læringsprosessen - hvis det nå er det man ønsker å oppnå.

Jeg ønsket å forelegge saken for Hovedstyret i HEF for å få belyst om den praksis som Seremoniavdelingen har utøvet i mitt tilfelle er i samsvar med HEFs grunnleggende syn på hvordan tillitsvalgte og frivillige skal bli bemøtt.

Noen prinsipielle spørsmål
Jeg ba også om at Hovedstyret drøftet noen viktige prinsipielle spørsmål: Jeg trodde svarene ville være av betydning for hva HEF kan forespeile kandidater som ønsker å gjøre en innsats som vigslere i forbundet.

Hvem er vigslerens "kunde"? Det får selvsagt betydning for talens form og innhold, hvem som regnes som vigslerens oppdragsgiver. Kan hun være fornøyd, hvis paret er fornøyd? Eller er det Seremoniavdelingen i HEF som skal tilfredsstilles?

Hvem "eier" talen? Er talen vigslerens åndsverk, med såkalt verkshøyde? Det vil si at den er preget av opphavsmannens hånd og ånd, og at det ligger en selvstendig, skapende innsats bak. Eller er det HEF som "eier" talen og derfor kan kreve at den utformes etter et bestemt mønster?

Må vigsleren ta instruks? Vigslerne er voksne mennesker med livserfaring og yrkeserfaring. De bruker tid og energi på frivillig innsats for HEF. Tidsforbruket med to samtaler med paret, utarbeidelse av talen og gjennomføring av seremonien, samt reisetid kan bli både 10 og 20 timer. Da må man ha lyst til å gjennomføre oppdraget, ikke oppleve det som et pliktløp.

Vigsleren er ikke arbeidstaker i HEF. Er hun likevel underlagt instruksjonsmyndighet og kontroll, eller skal hun få bruke sitt beste skjønn så lenge det er i overensstemmelse med HEFs grunnverdier? Er lydighet en faktor som teller når HEF vurderer om en vigsler er egnet?

Ensretting eller mangfold? Det kan virke som om sensorene har hatt en målsetning om at vigselstaler skal likne mest mulig på en allerede utformet mal, og at avvik skal lukes bort. Sånn sett kunne vigsleren da få "mønster-talen" utlevert med beskjed om å fylle ut i rubrikken "Personlig". Eller bør HEF heller satse på det menneskelige mangfold som vigslerne representerer? Parene er forskjellige og vigslerne er forskjellige, men deres felles mål er i samarbeid å lage en seremoni som kan være et minne for livet for de to som gifter seg.

Hva ble svaret?
Hovedstyret konkluderte med at saksbehandlingen i mitt tilfelle var i samsvar med vedtatte retningslinjer. De drøftet ikke de prinsipielle spørsmålene.

Siden 2004 har jeg vært leder av Vigselsutvalget i Oslo/Akershus Fylkeslag. I dette vervet har jeg engasjert meg i å rekruttere og motivere nye vigslere, bl.a. gjennom interne kurs og samlinger. Jeg har beskrevet oppgaven som utfordrende, krevende og givende, akkurat slik jeg selv har opplevet det.

HEF-medlemmer som ønsker å engasjere seg som vigslere må heretter være klar over at de vil bli bedømt etter hvor flinke de er til å skrive taler, kjøreplan og program etter den detaljstyringen sensorene håndhever på vegne av Seremoniavdelingen.

Jeg visste ikke hvor lavt det er under taket i Human-Etisk Forbund. Nå vet jeg det.

Brit Amble