Bjørn Borgund: Sammenblanding av prinsipielle uniformsspørsmål

Hvorfor deler HEFs hovedstyre seg i hijabsaken? Hvorfor tar man to "prinsipielle" standpunkt, som begge er på kollisjonskurs med humanistiske grunnver...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.04.2009 kl 12:01

Hvorfor deler HEFs hovedstyre seg i hijabsaken? Hvorfor tar man to "prinsipielle" standpunkt, som begge er på kollisjonskurs med humanistiske grunnverdier?

Publisert: 15.4.2009

Hvorfor deler Human-Etisk Forbunds hovedstyre seg i hijabsaken? Hvorfor tar man to "prinsipielle" standpunkt, som begge er på kollisjonskurs med humanistiske grunnverdier? Og så kaller man det "to syn"? Det er jo ett syn; et helt galt et! Det er hva plagget benevnes ("hijab") som avgjør om det er et religiøst symbol eller om det bare er et plagg ("skaut"). Å vurdere om religiøse symboler skal tillates som del av politiuniformen er å ha et galt standpunkt. Det er ett syn, et ikkehumanistisk et, å mene at dette kan diskuteres. Skal HEF ha et offisielt syn må det selvfølgelig være humanistisk grunnfast.

Hvis jeg skal forsøke å formulere et standpunkt må det bli noe slikt:

"Offentlig ansattes uniformer må utformes slik at de ikke ekskluderer grupper av vanlige mennesker fra å søke yrket. Uniformene må utformes slik at de fungerer for begge kjønn, for handikappede, for overvektige, for lysømfintlige osv, i den grad personen ellers kan bekle stillingen. Den enkelte person kan ha avvikende behov for bluferdighet (utringing, skjørtelengde, buksevidde etc), skjerming (solbriller, hansker etc), beskyttelse (pulsvanter, ørepropper etc), luftige klær (korte ermer, shorts etc) osv. I utformingen av uniformen må en ta tilstrekkelig hensyn til dette, eller tillate varianter. Varianter kan være f.eks langermet når kortermet er normalen, lang sykkelbukse når shorts er normalen, heldekkende hodeplagg når båtlue er normalen, støvler når sko er normalen, rødt slør når høy solfaktor er normalen osv. Variantene må ikke gjøre det vanskeligere å utøve yrket enn det som gjelder i en ellers funksjonell uniform. Politiske, religiøse eller andre ikke verdinøytrale symboler kan ikke inngå som del av offentlig ansattes uniformer."

Med andre ord: Heldekkende hodeplagg er helt greit om det påberopes en funksjonell grunn, f.eks bluferdighet. Det er ikke greit om det påberopes et behov for å vise religiøs tilhørighet. Å kreve å få bruke en bestemt uniformseffekt også når dette ikke er relevant vil være brudd på uniformsplikten. Da diskvalifiserer man seg fra offentlige stillinger med uniformsplikt. Eksempel er om man ut fra sin religiøse overbevisning må benytte et bestemt hodeplagg også når det benyttes jakke med beskyttende hette, lue med øreklaffer, i interne møter hvor hodeplagg ikke benyttes, under hjelm osv. Å utforme den enkelte etats uniformer er ikke Human-Etisk Forbunds jobb.

Bjørn Borgund

(På grunn av påskepausen er innlegget publisert seinere enn det ble mottatt.)

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...