Baard Thalberg: Tanker etter en bisettelse

Hvordan den enkelte pasient opplever sin situasjon både fysisk og eksistensielt varierer, og det vedkommer ikke omgivelsene å overprøve den sykes subj...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.10.2007 kl 13:30

Hvordan den enkelte pasient opplever sin situasjon både fysisk og eksistensielt varierer, og det vedkommer ikke omgivelsene å overprøve den sykes subjektive oppfatning av egen situasjon, skriver Baard Thalberg i dette innlegget for aktiv dødshjelp.

Publisert: 18.10.2007

Nylig holdt jeg minnetalen i bisettelsen for sterk og modig kvinne. Hun døde av Amyotrofisk Lateral Sklerose (ALS). Det er en nervesykdom som angriper motoriske nerveceller i ryggmargen og hjernen. Den er uhelbredelig og behandlingen begrenser seg til i noen grad å lindre symptomene. Sykdommen er også kjent på engelsk som "Lou Gehrig's disease". Den fører til fullstendig lammelse av alle muskler i kroppen inkludert evnen til å puste. Og alt dette skjer mens man er ved full bevissthet. Sykdommen er svært sjelden, ca én av 200 000 rammes av den. Det er samme sykdom som den kjente britiske fysikeren Stephen Hawking lider av og som både Kinas formann Mao Zedong og den norske forfatteren Axel Jensen døde av.

ALS trekkes ofte fram som et skrekkeksempel av en sykdom blant de av oss som ønsker å legalisere eutanasi (aktiv dødshjelp). Og det er ikke uten grunn. Den kombinerer på en særlig sterk måte redselsscenariet total hjelpeløshet, lidelse og full bevissthet. Hvordan den enkelte pasient opplever sin situasjon både fysisk og eksistensielt varierer naturlig nok, og det vedkommer ikke omgivelsene å overprøve den sykes subjektive oppfatning av egen situasjon. Det nytter ikke å si "Dette burde du oppleve annerledes."; "Det finnes alltids en mening med det."; "Dette må du bare holde ut, for det er galt å gi deg den hjelpen du ber om."; "Det er bedre å hjelpe folk til å leve enn til å dø." Slike utsagn umyndiggjør ellers kompetente mennesker bare fordi de fysisk ikke er i stand til å styre eget liv lengre.

Hvorvidt hun jeg holdt minnetalen over konkret på noe tidspunkt ønsket å få hjelp til å avslutte livet vet jeg ikke. Det jeg vet er at hun, mens hun enda var i stand til å kommunisere verbalt, ga klar beskjed om at hun ikke ønsket noen form for kunstig livsforlengende behandling eller å bli holdt kunstig i live. Da hun fikk ALS skaffet hun seg kunnskap og innsikt i hva denne sykdommen ville innebære av lidelse og uten reelt håp om å bli frisk. Hun forstod at den medisinske ekspertisen ikke hadde noe å tilby, verken helbredelse eller mulighet for å bremse sykdomsutviklingen. For at andre i liknende situasjoner på sikt skal få større råderett over eget liv - og dermed også muligheten til selv å bestemme og å få hjelp til å avslutte livet når de selv opplever at livet nå kun innebærer lidelse og er uten håp om bedring eller kur -meldte hun seg inn i foreningen "Retten til en verdig død".

Med basis i hennes egen erfaring har hun på denne måten gitt oss andre et råd: respekter individets selvråderett og tillat villige hjelpere å hjelpe.

Baard Thalberg
Humanistisk gravferdstaler

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...