Baard Thalberg: Ta ballen og ikke mannen

- De av oss som er tilhengere av religionskritikk og dermed selvsagt også livssynskritikk, humanismen inkludert, kan atter en gang reflektere over at ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.02.2010 kl 15:42

- De av oss som er tilhengere av religionskritikk og dermed selvsagt også livssynskritikk, humanismen inkludert, kan atter en gang reflektere over at for å nå fram til meningsmotstanderne kreves det dannelse.

Publisert: 21.2.2010

Det må en rabiat muslim til for å få nordmenn til å tenke på noe annet enn OL akkurat nå. Og den overspendte muslimen fra Larvik har noe til felles med gullvinnerne på Canadas vestkyst. Han er like lite representativ for den vanlige hverdagsmuslimen i Norge som Marit Bjørgen er en alminnelig mosjonist. De er begge ekstreme utøvere av sin virksomhet.

I mediefokuset og debatten som har rast de siste ukene har flere i Human-Etisk Forbund etterlyst at også vi må markere oss i denne debatten. Viktige verdier står på spill, og det påstas at landet er i ferd med å bli islamisert.

Norge er ikke i ferd med å bli islamisert. Av en befolkning på 4,8 millioner er det fortsatt 4,7 millioner som ikke er muslimer, og det etter 40 år med innvandring av muslimer. Det har ikke vært en flodbølge. Og majoriteten av de muslimene som bor og trives her i landet oppfører seg akkurat like greit som vi andre. De utgjør ikke en terrortrussel mot oss alle.

Allikevel blir det også nødvendigvis noen nye konfrontasjonslinjer i samfunnsdebatten når forskjellige og nye kulturer møtes. Når disse ulikehetene i større eller mindre grad også har religiøse elementer i seg er det naturlig at debatten også går på de temaene. På samme vis som vi har indre kulturforskjelligheter også blant etniske Nordmenn. Vi er fullt ut i stand til å ha debatter med høy temperatur uten innblanding fra muslimer. Bare tenk på hva Børre Knudsen og Ludvik Nessa har fått av oppmerksomhet for sine aksjoner og ekstreme synspunkter. De truet riktignok ikke med bomber og vold, men var plagsomme nok.

Dog har vi hatt noen norske miljøer som flørtet med revolusjon og voldelig endring av samfunnet; AKP (ml) på 1970- og tidlig 1980-tall. PSTs forgjenger POT hadde nok å henge fingrene i med den gjengen. Og det gikk bra, ingen vold ble utøvd, ingen aktivister ble tiltalt, dømt eller fengslet for sine synspunkter, slik det skal være i et demokratisk samfunn. Men støynivået var tidvis svært høyt.

Vi klarte å unngå den volden og terroren som fantes i flere europeiske land den gangen og vi bør ha gode forutsetninger for å klare det igjen.

En saklig debatt om grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfriheten, trosfriheten og retten til ikke å bli forhånet for sin tro eller synspunkter, kan ikke forgå med Mohyeldeen Mohammad og Arfan Bhatti premissleverandører, like lite som Pål Steigan og Børre Knudsen i sin tid lykkes med å ha definisjonsmakten.
Spissformuleringer vil alltid ha et marked, det har komikere og ekstremister alltid skjønt. De av oss som er tilhengere av religionskritikk og dermed selvsagt også livssynskritikk, humanismen inkludert, kan atter en gang reflektere over at for å nå fram til meningsmotstanderne kreves det dannelse. En viktig bestanddel av dannelse er alminnelig folkeskikk. På idrettsspråket heter det å ta ballen og ikke mannen.

Så hva har så Human-Etisk Forbund å bidra med i denne debatten? Jo, det samme som vi alltid har bidratt med og som er formulert i siste avsnitt av Norsk Humanistmanisfest 2006: «Humanister anser demokratiet og individets rettigheter for å være grunnleggende, rasjonelt begrunnede verdier. Vi tar avstand fra totalitære religiøse og politiske ideologier og tenkemåter.»

Baard Thalberg
medlem av Human-Etisk Forbunds hovedstyre

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...