Baard Thalberg: Svar til Kirsten Elgstøen

#De som ønsker å fortsette Frihetsaksjonen bør også ha en reell løsning på hvordan vi skal få den andre halvdelen av forbundet til å stille opp, skriv...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.05.2008 kl 11:10

De som ønsker å fortsette Frihetsaksjonen bør også ha en reell løsning på hvordan vi skal få den andre halvdelen av forbundet til å stille opp, skriver Baard Thalberg.

Publisert: 9.5.2008

Først må jeg må si at vi er veldig glade for at Kirsten E. L. Elgstøen stilte opp med entusiasme for Frihetsaksjonen. Jeg og øvrige kolleger i Hovedstyret forstår svært godt at hun og mange flere er skuffet over vår innstilling om å legge ned Frihetsaksjonen i sin nåværende form.

Dette er heller ikke noe vi gjør med glede. Men etter fem års virksomhet uten å klare å samle inn nok til at vi møter innsamlingskontrollens krav om at 65 % skal gå videre til formålet, dvs maksimalt 35 % til administrasjon, og vi heller ikke lykkes med å få med flere på aksjonen, så er det dessverre ikke fornuftig å fortsette på denne måten når det kommer til stykket. De siste årene har vi samlet inn ca 900 000 kr. Vi ville hatt behov for å doble det beløpet for å kunne fortsette på samme vis som i dag.

Vi ser også poenget med at Frihetsaksjonen har vært et godt pedagogisk virkemiddel på konfirmasjonskursene. Men det er en bieffekt og ikke formålet med innsamlingen. Hovedformålet er og har vært å skaffe midler til HAMUs (Humanistisk Aksjon for Menneskerettigheter i Utviklingsland) arbeid i India.

Det var landsmøtet i 2002 som - med stort flertall - vedtok å opprette Frihetsaksjonen. Men når hverdagen kom og arbeidet skulle organiseres lokalt var det mange lag - ca 50 prosent - som ikke ønsket å være med. Og siden HEF er en frivillig organisasjon kan vi ikke beordre tillitsvalgte og medlemmer til å stille opp på dette. Vi er ingen kadre-organisasjon.

Med det kostnadsnivået vi har ligget på, både direkte med anskaffelse og distribuering av materiell og annonsering, samt indirekte kostnader som lønn for våre ansatte, ja så går dette nærmest i null, tidvis også med tap.

Det vi altså har gjort er å kaste bort arbeidstid og penger når vi legger økonomiske mål for virksomheten. Det gjør vi ikke alltid i HEF, men i en innsamlingsaksjon bør det være et mål å samle inn mer penger enn vi bruker.

Vi, og da mener jeg nesten hele organisasjonen, har ikke vært flinke nok. Vi er rett og slett ikke gode nok på dette. Den halvparten av lokallagene som har stilt opp har også gjort jobben sin, tusen takk til dere. Vi andre klarte ikke å bidra med resten.

Derfor mener vi i Hovedstyret at det eneste ansvarlige er å legge ned Frihetsaksjonen som en sentralt ledet virksomhet i forbundet. De som ønsker å fortsette bør også ha en reell løsning på hvordan vi skal få den andre halvdelen av forbundet til å stille opp. Fra sentralt hold har vi prøvd så godt vi kunne i fem år, uten å lykkes. Så dersom noen sitter på løsningen, så kom med den, fortell oss hvordan vi skal få med oss alle på dette. Men vi kan ikke fortsette på samme vis.

Dog er det fortsatt mulig å fortsette med innsamling i lokal regi til fordel for HAMUs arbeid for de som ønsker det. Og det må gjerne kalles Frihetsaksjonen - det er et godt navn.

Baard Thalberg, hovedstyremedlem

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...