Baard Thalberg: Generalsekretæren gir uttrykk for meninger som forventet

Generalsekretæren har ikke gått ut over sine fullmakter i denne saken, selv om det nå i ettertid viser seg at hennes og mine synspunkter går på tvers ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.03.2009 kl 08:52

Generalsekretæren har ikke gått ut over sine fullmakter i denne saken, selv om det nå i ettertid viser seg at hennes og mine synspunkter går på tvers av hva mange tillitsvalgte og medlemmer mener.

Publisert: 6.3.2009

Til tross for at de foreslåtte endringene i uniformsreglementet for Politiet ikke lengre er en aktuell sak, fortsetter debatten om temaet både i det norske samfunnet og innad i HEF. Flere debattanter kritiserer generalsekretær Kristin Mile for å ha uttrykt støtte til forslaget om å tillate større variasjon i uniformen slik at tjenestemenn og kvinner som føler at deres livssyn krever spesiell klesdrakt, enten det er kippa for jødiske menn, turban for sikher eller hijab for muslimske kvinner, også skal ha mulighet for å søke seg til politiet uten å føle at de blir diskriminert på etnisk eller livssynsmessig grunnlag. Hun får også kritikk i andre innlegg for å ha uttrykt støtte til de som ønske å etablere en muslimsk grunnskole i Oslo.

For å ta det siste først: Når det gjelder den muslimske grunnskolen som det er søkt Oslo kommune tillatelse om å starte opp så kan vi vise til landsmøte vedtak i sak nr 8 i 2005, skolepolitiskutvalgs innstilling, som ble enstemmig vedtatt. Det var sist gang vi hadde en større gjennomgåelse av forbundets skolepolitikk. De standpunkter Generalsekretæren gir uttrykk for i denne aktuelle saken er helt i tråd med hva vi vedtok den gangen. Det blir derfor urimelig å beskylde henne for å være udemokratisk all den tid hun lojalt følger opp landsmøtevedtak.

Så tilbake til saken om politiuniformen: Dette oppleves av mange å komme i konflikt med kravet om at offentlige tjenester generelt og politiet spesielt skal være nøytrale i politiske og religiøse spørsmål. Som de fleste medlemmer av HEF er klar over er også dette et spørsmål forbundet er svært opptatt av, faktisk helt siden dannelsen i 1956. Det har samtlige landsmøter siden den gang, flere styremøter og konferanser stadfestet gjennom uttaleleser, prinsipp og arbeidsprogrammer (PAP), vedtektene våre og i enkelt saker.

En slik enkelt sak for noen få år siden handlet om å reagere mot de franske forbudene mot å bære synlige religiøse symboler for offentlige ansatte og elever og studenter ved offentlige læresteder. Det var bred enighet i forbundet om dette den gang.

Vi har også stadfestet at menneskerettighetene er en rettesnor for vår virksomhet. Og med bakgrunn i dem krever vi at staten og det offentlige behandler alle borgere likt uavhengig av den enkeltes livssyn. Likebehandling betyr i denne sammenhengen blant å legge til rette for at alle skal ha like muligheter til utdanning og arbeid uavhengig av kjønn, livssyn, seksuell legning og så langt som praktisk mulig også uavhengig av fysiske handikap.

Altså har vi både et krav om nøytralitet og likebehandling. Kan de komme i konflikt med hverandre? I denne uniformsreglementsaken har de gjort det. Ergo må det en avveining til; hva har forrang, nøytralitet eller likebehandling? Som argumenter for nøytralitet anføres at enkelte vil bli provosert av å være klar over hvilket livssyn en politiperson har. Man trenger ikke alltid et bestemt klesplagg for å ane hvilket livssyn en person har. Det er mulig å se på ganske mange sønner og døtre av innvandrere at de er nettopp det, selv om de går i politiuniform. Og der hvor de synlige forskjellene i forhold til innfødte nordmenn er størst vil man i mange tilfeller kunne gjette seg til at de sannsynligvis også er muslimer. Det trengs det ikke en hijab for.

Er så en sterk livssynsmessig overbevisning/tro et hinder for tjeneste i politiet? Ja, dersom det legger hinder i veien for å utføre normal og pålagt tjeneste. For eksempel dersom en kvinne oppfatter det slik at hun av religiøse hensyn(og for så vidt også kulturelle) ikke kan ta i en fremmed mann. På samme vis vil også en pasifist har problemer med å utføre tjeneste som innebærer maktutøvelse som forutsetter bruk av våpen. Det vil alltid gå en grense hvor konsekvenser av overbevisninger blir et hinder. Rent praktisk og fysisk går ikke et slikt hinder ved bruk av et skaut i stedet for lue eller beret, mens en heldekkende burka helt klart vil være til et slikt hinder. Man kan si at strenge begrensinger som overbevisninger pålegger en blir et handikap, mens milde og lite hemmende utrykk for overbevisning ikke er det. Slik er det også for fysiske handikap. Er du dårlig til beins kan du ikke utføre ordenstjeneste, mens administrativ tjeneste antagelig er mer problemfritt.

Som enkelte har påpekt virker det som om Kristin Mile fortsatt tenker på samme vis i slike spørsmål som da hun var likestillings- og diskrimineringsombud. Jeg anser den kompetansen hun har med den bakgrunnen som en styrke for forbundet og det har stor overføringsverdi hos oss. En av de viktigste kampsakende våre gjennom hele vår historie har jo nettopp vært å bli kvitt diskriminering pga livssynsmessige forskjeller. Det gjelder ikke bare for diskriminering av humanister, men alle i vårt land. Dette er en hovedlinje det ikke har stått strid om i forbundet, før nå.

På denne bakgrunnen har Kristin Mile vurdert hva hun skal mene om de tidligere foreslåtte endringene i politiets uniformsregler. Det hører med til jobben hennes å gjøre det. Hovedstyret har normalt sju møter i året, og vi sammenkalles ikke for å vurdere alle svar, reaksjoner og utspill som skal gis i media til en hver tid. Vi har ansatt en oppegående administrasjon med flinke folk ledet av generalsekretæren for å ta seg av den daglige kommunikasjonen med omverden på vegne av forbundet.

Generalsekretæren har ikke gått ut over sine fullmakter i denne saken, selv om det nå i ettertid viser seg at hennes og mine synspunkter går på tvers av hva mange tillitsvalgte og medlemmer mener.

Denne saken tyder derimot på at det kan ha skjedd et stemmingsskifte i forbundet i disse prinsipielle spørsmålene siden vi sist behandlet vedtektene og PAP for 4 år siden. Hvis så er tilfelle så byr det seg anledning til å vedta nye prinsipper til sommeren når vi på ny skal behandle PAP på landsmøtet i juni. Så langt har vi ikke fått inn forslag om å fjerne forankringen i menneskerettighetene som basis vår virksomhet, eller en vesentlig annerledes og ny tolkning av dem. Vi har fått forslag om å skjerpe innsatsen når det gjelder religionskritikk og skjerping av kravet om at blasfemiparagrafen i straffeloven må fjernes. Det er hos oss helt ukontroversielt og jeg tror disse forslagene vil bli vedtatt.

Baard Thalberg
Hovedstyremedlem i Human-Etisk Forbund

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...