Arnfinn Pettersen: Tøver jeg?

#Arnfinn Pettersen åpner for muligheten for at han farer med tøv i sin kritikk av kulturprisutdelingen til Kjartan Slettemark, men er ikke overbevist ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.01.2008 kl 15:32

Arnfinn Pettersen åpner for muligheten for at han farer med tøv i sin kritikk av kulturprisutdelingen til Kjartan Slettemark, men er ikke overbevist av Åge Stavsøiens argumentasjon for at han tøver.

Publisert: 7.12.2007

Åge Stavsøien hevder, i et debattinnlegg på disse sider, at jeg farer med tøv i min kritikk av utdelingen av Humanistisk kulturpris til Kjartan Slettemark. Det er selvsagt mulig, men Stavsøiens argumentasjon har dessverre ikke overbevist meg.

For først å ta Stavsøiens selverklærte forsøk på å være morsom: Nei, jeg mener ikke at noen skulle gitt meg en kulturpris. Jeg har aldri gjort noe som skulle kvalifisere meg til en slik pris. Jeg har riktignok forbeholdt meg min rett å nominere en kandidat til prisen og det var ikke Slettemark, men for å foregripe ytterlige forsøk på komikk fra Stavsøien, kan jeg garantere at det han kaller min "høytskrikende reaksjon" ikke er et utslag av bitterhet over at min kandidat ikke fikk prisen.

Stavsøien argumenterer videre med at det er legitimt å sammenligne Milorg og Hizbollah, fordi det i Milorgs rekker befant seg mennesker med innvandringsskeptiske synspunkter og (selv om Stavsøien ikke påpeker det) med klare fascistisk sympatier. Ja, det gjorde det.

Ifølge Stavsøien slåss ikke Milorg mot en idé, men mot en folkegruppe, tyskerne. Nei, det gjorde de ikke. De slåss mot en okkupasjonsmakt, slik man for så vidt kan argumentere for at Hizbollah også gjør. Forskjellen er at Hizbollahs ideologi er en fascistoid, antisemittisk islamisme, mens Milorgs mål var et fritt, demokratisk Norge. Dette gjør dem vesensforskjellige, uavhengig av om det var høyreekstremister i Milorgs rekker eller at det er mer demokratiske krefter i Hizbollahs.

Slettemark har gitt sin støtte til Hizbollahs ledelse. Da er det også rimelig å anse dette som en støtte til Hizbollahs sentrale ideologi. Og jeg mener altså at denne støtten burde diskvalifisert Slettemark fra å få prisen.

Så er det en annen debatt hvorvidt man som Stavsøien har glede av Slettemarks øvrige kunst eller, som meg, stort sett ikke har det. Men selv om jeg hadde ansett Slettemarks kunst som et høydepunkt i norsk kulturhistorie, ville jeg vært like uenig i tildelingen av prisen til Slettemark, nettopp på grunn av støtten til Hizbollah. Historien er ellers full av store kunstnere som, på grunn av sitt politiske engasjement, burde vært diskvalifisert fra en humanistisk kulturpris, være seg Hamsun med sin støtte til Hitler eller AKP-forfatterne på 70-tallet.

Avslutningsvis spør Stavsøien hva jeg skrev den gang Lars Gule ble ansatt som generalsekretær i Human-Etisk Forbund. Hvis jeg husker rett var det noe i retning av "velkommen", i tillegg til et tilgjort irritasjonsutbrudd over at HEF hadde "stjålet" en fast kommentator fra Fri tanke, som jeg på det tidspunkt var redaktør for.

Grunnen til det var blant annet at Gule er en mann som ikke slutter fra sin kritikk av Israels politikk til at alle som kjemper mot Israel er verdige vår støtte. Han har i årene etterpå vist at jeg hadde rett i min vurdering, blant annet i kraft av å ha vært en av de skarpeste kritikerne av Hizbollah i Norsk offentlighet.

Stavsøiens forsøk på å sette likhetstegn mellom Gule og Hizbollah, er det klart mest ufine i et innlegg jeg ellers må innrømme at jeg fant ganske tøvete.

Arnfinn Pettersen

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...