Arnfinn Pettersen åpner for muligheten for at han farer med tøv i sin kritikk av kulturprisutdelingen til Kjartan Slettemark, men er ikke overbevist av Åge Stavsøiens argumentasjon for at han tøver.

Publisert: 7.12.2007

Åge Stavsøien hevder, i et debattinnlegg på disse sider, at jeg farer med tøv i min kritikk av utdelingen av Humanistisk kulturpris til Kjartan Slettemark. Det er selvsagt mulig, men Stavsøiens argumentasjon har dessverre ikke overbevist meg.

For først å ta Stavsøiens selverklærte forsøk på å være morsom: Nei, jeg mener ikke at noen skulle gitt meg en kulturpris. Jeg har aldri gjort noe som skulle kvalifisere meg til en slik pris. Jeg har riktignok forbeholdt meg min rett å nominere en kandidat til prisen og det var ikke Slettemark, men for å foregripe ytterlige forsøk på komikk fra Stavsøien, kan jeg garantere at det han kaller min "høytskrikende reaksjon" ikke er et utslag av bitterhet over at min kandidat ikke fikk prisen.

Stavsøien argumenterer videre med at det er legitimt å sammenligne Milorg og Hizbollah, fordi det i Milorgs rekker befant seg mennesker med innvandringsskeptiske synspunkter og (selv om Stavsøien ikke påpeker det) med klare fascistisk sympatier. Ja, det gjorde det.

Ifølge Stavsøien slåss ikke Milorg mot en idé, men mot en folkegruppe, tyskerne. Nei, det gjorde de ikke. De slåss mot en okkupasjonsmakt, slik man for så vidt kan argumentere for at Hizbollah også gjør. Forskjellen er at Hizbollahs ideologi er en fascistoid, antisemittisk islamisme, mens Milorgs mål var et fritt, demokratisk Norge. Dette gjør dem vesensforskjellige, uavhengig av om det var høyreekstremister i Milorgs rekker eller at det er mer demokratiske krefter i Hizbollahs.

Slettemark har gitt sin støtte til Hizbollahs ledelse. Da er det også rimelig å anse dette som en støtte til Hizbollahs sentrale ideologi. Og jeg mener altså at denne støtten burde diskvalifisert Slettemark fra å få prisen.

Så er det en annen debatt hvorvidt man som Stavsøien har glede av Slettemarks øvrige kunst eller, som meg, stort sett ikke har det. Men selv om jeg hadde ansett Slettemarks kunst som et høydepunkt i norsk kulturhistorie, ville jeg vært like uenig i tildelingen av prisen til Slettemark, nettopp på grunn av støtten til Hizbollah. Historien er ellers full av store kunstnere som, på grunn av sitt politiske engasjement, burde vært diskvalifisert fra en humanistisk kulturpris, være seg Hamsun med sin støtte til Hitler eller AKP-forfatterne på 70-tallet.

Avslutningsvis spør Stavsøien hva jeg skrev den gang Lars Gule ble ansatt som generalsekretær i Human-Etisk Forbund. Hvis jeg husker rett var det noe i retning av "velkommen", i tillegg til et tilgjort irritasjonsutbrudd over at HEF hadde "stjålet" en fast kommentator fra Fri tanke, som jeg på det tidspunkt var redaktør for.

Grunnen til det var blant annet at Gule er en mann som ikke slutter fra sin kritikk av Israels politikk til at alle som kjemper mot Israel er verdige vår støtte. Han har i årene etterpå vist at jeg hadde rett i min vurdering, blant annet i kraft av å ha vært en av de skarpeste kritikerne av Hizbollah i Norsk offentlighet.

Stavsøiens forsøk på å sette likhetstegn mellom Gule og Hizbollah, er det klart mest ufine i et innlegg jeg ellers må innrømme at jeg fant ganske tøvete.

Arnfinn Pettersen