Klargjør siden...
Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

DEBATT: Alt for mye religionskritikk, HU?

Paul Omar Lervåg og Maja Eline Dahl Sæternes fra Hedningsamfunnets ungdomsgruppe «Unge Hedninger» utfordrer Humanistisk Ungdom.

Publisert:

Sist oppdatert: 04.05.2016 kl 14:11

På vegne av «de aller fleste i Humanistisk Ungdom» kritiserer Arnlaug Høgås Skjæveland – (i den kristne avisen Vårt Land!) sin moderorganisasjon Human-Etisk Forbund for å drive «alt for mye religionskritikk». Som unge ateister, humanister og hedninger sank haka vår godt ned på brystet.

Human-Etisk Forbund setter mennesket og menneskerettighetene i sentrum. Religionene er en av de største truslene mot menneskerett og menneskeverd. Hvordan kan en sentral representant for unge humanister stå frem og bekjempe religionskritikken?

Kritikk er å tenke, spørre, påpeke, kommentere og motsi. Eller rett og slett bare en tilbakemelding. Skjæveland mener visst at de religiøse er blitt en «minoritet» og må dermed beskyttes mot kritikk. Er det virkelig slik at minoriteters synspunkter skal skjermes mot kritikk av ren medlidenhet? Gjelder det også nynazister og terrorister?

Ikke minst innad i minoritetsgruppene skjer undertrykkelse som må kritiseres. Vi har fremdeles kvinner som ikke har eierrett over egen kropp, og må bære familiens ære. Mange glemmer minoriteten innenfor minoriteten: de som ønsker å bryte med mønsteret. Fritenkere, skeive og feminister.

Ateister/agnostikere er kanskje i flertall i Norge, men dette gjelder ikke hele verden. Når du leser religionskritikk på skjermen din, kritiserer den ofte religion på verdensbasis, og ikke hvordan den praktiseres i Norge. Her i landet hviler vi på våre laurbær og merker lite til bølgeskvulpet i mindre sekulariserte land. Men der ute i verden er det fremdeles en kamp som må kjempes, mot fundamentalistiske og farlige grupper som bruker vold for å få oppmerksomhet og tvang for å få gjennomført det de vil. Skal ikke IS og KKK kritiseres, fordi de er en minoritetsgruppe?

I Bangladesh blir fritenkere hakket ihjel på åpen gate, bare fordi de våger å sette spørsmålstegn ved majoritetens religion.

Flere viktige fritenkere har den siste tiden blitt myrdet i full offentlighet, mens myndighetene virker handlingslammet. Skal disse glemmes? Mange ser ut til å ignorere at selv en minoritet kan stå for undertrykkelse. Ti mennesker kan gjøre mye djevelskap, det samme kan hundre mennesker, eller tusen, eller ti tusen. Deres antall endrer ikke på individets handlinger. Det er fremdeles en dum handling.

"Humanismen er et livssyn som baserer sin virkelighetsforståelse og etikk på menneskelig fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, følelser og medmenneskelighet. Humanismen er uten religiøse forestillinger.» (fra Wikipedia). HU og HEF bør være de første til å kritisere brudd på nettopp menneskerettighetene. Det er reaksjonene mot overgrepene, bruddene på menneskerett som skapte grunnlaget for kritikken og for etableringen av FN og menneskerettighetene.

I dag lar vi fremdeles voksne true barn med evig smerte og pinsler hvis de rører kjønnsorganene sine. I Iran, Saudi-Arabia og Sudan er det fremdeles dødsstraff for å være homofil. Man kan faktisk bli arrestert og henrettet for å elske en av samme kjønn. Skal vi ikke kunne kritisere islam for dette fordi "Islam har bare 1,3 milliarder følgere" og er derfor en minoritet mot 5,7 milliarder ikke-muslimer?

Det påstås at foreldregenerasjonen i HEF henger igjen på 1950-tallet. Et fåtall religionskritikere har hele tiden kjempet for å flytte grenser, mot et «tolerant» og taust flertall. På 1970-tallet avslørte Hedningsamfunnet at Den Norske Kirke drev med demonutdrivelser. På 70, 80 og 90-tallet drev Børre Knudtsen og Ludvig Nessa med en grotesk form for abortmotstand, ved å bruke fosterdukker med falsk blod, som de kastet på kvinner i fødestuer rundt om i landet.

I dag reagerer vi sunt mot prester som nekter å vie homofile, som nekter organister å spille orgel på basis av deres legning. Vi reagerer mot åpen diskriminering av skeive. Nancy Herz ble møtt med hets da hun snakket varmt om frigjøring av kvinner med en arabisk bakgrunn. Vi kan ikke stoppe før alle kan nyte de samme frihetene vi selv tar for gitt.

Religionskritikk er ikke noe vi bør slutte med med det første. Kritisk tenkning må inn som obligatorisk fag i skolen, og gjennomsyre alle fag. Selv om "ateister i dag er flertallet i Norge", så er det viktig å huske at det er antakelig kritikken som gjorde det sånn.

Kjære Humanistisk Ungdom – tenk dere tanken:

Hvis ikke-troende blir minoriteten igjen fordi de kritiske røstene tiet og lot religionene ta overhånd igjen….

Hvis gamle menn igjen skal styre kvinners underliv….

Hvis kjønnslemlestelse blir en del av statens fødestuer…

- får vi lov til å si noe da?

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus

Debatt Vis flere

DEBATT: Trenger alle livssyn å være gjensidig ekskluderende?

– Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes.