Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
I "The Census Campaign" prøvde British Humanist Association å få folk til krysse av for «ingen religion» i den britiske folketellingen i 2011. Resultatene er ikke offentliggjort ennå.
De fleste religiøse var ikke-religiøse
I en britisk undersøkelse i 2011 krysset 61 prosent av for at de tilhører en religion. Deretter betegnet flertallet av disse seg som ikke-religiøse.
Som man roper i skogen får man svar. Det er vanskelig å definere og tallfeste tro, og måten man spør på har svært mye å si for resultatet. I en undersøkelse i 2011, utført på vegne av Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Storbritannia, British Humanist Association (BHA), ble et representativt utvalg i England og Wales spurt "Hva er din religion?".
61 prosent svarte da ett av de religiøse alternativene på lista (53,5 prosent kristendom, 7,2 prosent andre religioner). 39 prosent svarte at de ikke har noen religion.
Deretter ble den gruppa som hadde svart at tilhørte en religion, spurt om de så på seg selv som religiøse. Hele 65 prosent svarte nei. Videre var kun halvparten (48%) av de som hadde krysset av for at de var kristne, enig i at Jesus er Guds sønn, var en virkelig person og stod opp fra de døde.
Ledende spørsmål
Ett av BHAs viktigste poeng med undersøkelsen er å vise at spørsmålet "Hva er din religion?" er ledende, og ikke gir noe godt inntrykk av hva folk virkelig mener om religion.
Spørsmålet "Hva er din religion?" ble nemlig brukt i den offisielle folketellingen i England og Wales i mars 2011. BHA kjørte da, i forkant av folketellingen, en kampanje for å få ikke-religiøse til å krysse av for "ingen religion" på spørreskjemaet. Kampanjen het "The Census Campaign".
I tillegg til dette har altså BHA nå hatt sin egen skygge-undersøkelse, som nettopp avslører det organisasjonen har hatt en mistanke om, nemlig at flertallet av de som oppgir ett av de religiøse alternativene under spørsmålet "Hva er din religion?", egentlig ikke ser på seg selv som religiøse.
Det skjeve bildet av britenes religiøsitet som skapes av dette ledende spørsmålet, mener BHA gir politikerne en uriktig begrunnelse for å videreføre støtte til religiøse skoler, fortsatt forkynnelse i offentlige skoler og en generell oppvurdering av religionens betydning.
Resultatene fra fjorårets folketelling er ikke offentliggjort ennå.
Flere jedi-riddere enn jøder
BHA viser også til en rekke andre undersøkelser som tyder på at britene ikke er så religiøse som mange vil ha det til. Mange har også et nokså spøkefullt forhold til det hele. I den forrige folketellingen i 2001, scoret faktisk "Jedi-ridder" høyere enn både jødedommen, sihkismen og buddhismen.
I den samme folketellingen (fra 2001) krysset forøvrig 15,5 prosent av for at de ikke har noen religion. BHA forventer, på bakgrunn av den undersøkelsen de nettopp har kjørt, at dette tallet vil stige når resultatene fra 2011-folketellingen offentliggjøres.
I en annen undersøkelse har andelen som betegner seg som ikke-religiøse steget fra 31 prosent i 1983 til 51 prosent i 2009. En undersøkelse fra 2007 viste at 36 prosent av britene står nærmest det ikke-religiøse humanistiske livssynet.
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funksjonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres frem til brukerontoen slettes.
Enkle data om hvilke artikler du har lest og hvor mye av artiklene du leser. Dette brukes til å kunne forbedre vårt innhold og slettes hvis du sletter din brukerkonto.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Tredjepartsaktører
Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Fri Tanke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
