Å fremheve at dette utelukkende er en fin fest for foreldrene i et lykkelig øyeblikk og derved redusere barnets rolle i seremonien vil være absurd, skriver Bjørn Morten Litveit Hansen i dette svaret til Ole P. Lien.

Publisert: 26.9.2007

Ole P. Lien går i rette med meg vedrørende min vurdering av navnefest som prinsipielt problematisk, og understreker derigjennom mitt poeng på en formodentlig utilsiktet måte. Lien skriver, om navnefest (mine uthevninger):

For foreldre og andre voksne derimot dekker de åpenbart et behov for offentlig stillingstagen og en markering (...) Barnet blir slik gitt den mest grunnleggende rettighet av alle, friheten og retten, og i tiltagende grad også reelle muligheter, til å gjøre sine ansvarlige valg. Det er dette oppdrageransvaret de foresatte i all offentlighet forplikter seg på ved navnefesten.

Lien; blir barnet gjennom navnefesten gitt retten til å gjøre egne ansvarlige valg? Barnet er selvfølgelig født med denne. Med en slik forståelse er parallellen til dåpshandlingens tenning av barnets livsgnist slående, men jeg skal ikke raljere over det, all den tid jeg er sikker du ikke mener det du skriver.
Som forelder er det min plikt å gi mitt barn de beste forutsetninger, og den forpliktelsen blir verken sterkere eller viktigere ved å erklære den utad. Offentlige markeringer av oppdrageransvaret mtp. foreldrenes eget tros-, livs- og verdisyn bør forbeholdes religiøse, slik jeg ser det.

Navnefest er foreldrenes offentlige stillingstagen til et livssyn barnet ikke selv har valgt, men gjøres til subjekt for. Å fremheve at dette utelukkende er en fin fest for foreldrene i et lykkelig øyeblikk og derved redusere barnets rolle i seremonien vil være absurd. Det er barnet som er grunnen til at man er der, barnet som fokus under seremonien, og det er barnet som gis sin egen navnetavle, med happy-man, logo og alt. Foreldrene knyttes nærmere til HEF, barnet knyttes nærmere til HEF.

Hadde ankomsten av en ny verdensborger medført en Humanistisk Fødselshyllest av mor og far med tilhørende diplom for modig og sterkt å ha bidratt til evolusjonen på utmerket vis, skulle jeg holdt kjeft.

Bjørn Morten Litveit Hansen