Evolusjonslærens konsekvenser synes å være mer fruktbare tema for meningsutvekslinger innen HEF enn rent fagbiologiske emner, skriver Bjørn Bølviken.

Publisert: 6.1.2009

På siste regionale humanistseminar for Hedmark og Oppland (31. okt. - 1. nov. i år) var en av hovedpostene på programmet foredrag av Erik Tunstad: Darwins teori - bruk og misbruk i 150 år. Arrangørene skal ha honnør for å ha tatt opp darwinisme til diskusjon; temaet er generelt forsømt i Human-Etisk Forbund. Men jeg har likevel en innvending. Foredragsholderen la hovedvekt på en beskrivelse av visse gruppers motstand mot evolusjonslæren og darwinismen som sådan. Et slikt tema bør ikke ha prioritet i en livssynsorganisasjon, det hører hjemme i de biologiske fagmiljøer.

Vi legfolk må akseptere biologenes oppfatninger om evolusjonen på samme måte som vi for eksempel godtar fysikernes syn på Einsteins relativitetsteori uten nødvendigvis å ha detaljerte kunnskaper om de grunnleggende fakta teorien bygger på. Biologenes syn på evolusjonslæren er det liten tvil om. Når vi ser bort fra oppfatninger i enkelte utgrupper, er en overveldende majoritet av verdens biologer store tilhengere av darwinismen. Evolusjonens grunnprinsipper er ikke lenger noe diskusjonstema blant toneangivende biologer. For eksempel sier den norske professor i biologi Dag O. Hessen: Et overveldende empirisk materiale viser at Darwins teori er riktig.

Med dette som utgangspunkt bør HEF heller ta opp til behandling de konsekvenser darwinismen har for vårt livssyn. Etter min mening gir disse konsekvensene helt avgjørende bidrag til å avskrive kristendommen som trosgrunnlag. Ta for eksempel bibelens utsagn om at mennesket er skapt i guds billede. Denne påstand må forutsette at arten menneske lett lar seg definere på entydig måte. Evolusjonslæren viser at dette ikke er mulig. Arten har forandret seg gradvis, og definisjonen avhenger av hvilke tidsintervall og karakteristika man legger mest vekt på. Derimot sannsynliggjør evolusjonen at den omvendte tese er gangbar: Gud er skapt i menneskets bilde. Primitive forestillinger om guder og deres egenskaper har sannsynligvis blitt grunnlagt i tidlige faser av våre forfedres utvikling. Senere generasjoner har videreutviklet dem frem til vår tid. Forestillingene må hele tiden ha bygget på tolkninger av de naturfenomener menneskene møtte i sin tilværelse.

Slike tolkninger er sjelden forenlige med naturvitenskapelige data og stemmer også ofte dårlig med gudsforestillinger innenfor verdensreligionene. De store religionene fremstår i det hele tatt som kolosser på leirføtter. På slik bakgrunn synes evolusjonslærens konsekvenser å være mer fruktbare tema for meningsutvekslinger innen HEF enn rent fagbiologiske emner.

Bjørn Bølviken,
pensjonist, Skreia