I forrige uke kunne vi avsløre at 75 prosent av de kirkelige fellesrådene i kommunene i 2018 droppet gravferdslovens krav om å arrangere et årlig dialogmøte med lokale tros- og livssynsamfunn.

KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter – representerer Den norske kirke lokalt, inkludert de kirkelige fellesrådene i kommunene. Øystein Dahle er direktør for Avdeling for sektorpolitikk og styring i KA.

Han beklager at en så lav andel av de kirkelige fellesrådene arrangerer det lovpålagte dialogmøtet.

– Ja, dette kan vi ikke annet enn å beklage selvsagt. Det er ikke bra nok. Loven er veldig klar på dette punktet, sier han.

Dahle legger til at tallene Human-Etisk Forbund kunne legge fram i forrige uke, korresponderer med tall KA selv kom fram til i en undersøkelse de presenterte i august.

Møter ikke opp

Uten at han mener det som noen unnskyldning, kan Dahle by på noen forklaringer.

– Vi fikk en del innspill da vi gjennomførte undersøkelsen vi la fram i august. Mange sier de har prøvd å invitere, men at det ikke har kommet noen. Da kan man jo forstå at de ikke ser poenget. I tillegg står det i loven at man skal invitere tros- og livssynsamfunn «som er virksomme på stedet». Men i små kommuner er det ofte ikke så mange tros- og livssynsamfunn som er virksomme. Det finnes ofte medlemmer, men det gjør ikke organisasjonen nødvendigvis «virksom på stedet», forklarer Dahle.

Derfor har mange kirkelige fellesråd konkludert med at det er bedre å ta en dialog med det aktuelle tros- og livssynsamfunnet hvis det dukker opp en gravferd for ett av deres medlemmer, forteller han.

Dahle legger til at det ikke ser ut til å være noe bedre på de stedene der kommunen har overtatt gravplassforvaltningen (se faktaboks under).

– Så vidt jeg kan se, er det bare Sandefjord som har arrangert et slikt møte av disse kommunene, sier han.

Mener det fungerer godt

Dahle synes ikke en oversikt over avholdte dialogmøter er noen god indikator på hvordan de kirkelige fellesrådene løser oppgavene sine i kommunene.

– Jeg kunne ha forstått det hvis det var stor misnøye, men det er det ikke. Våre undersøkelser tyder tvert imot på stor tilfredshet. Vi kjenner nesten ikke til klagesaker. Det må jo være det vesentligste her. Den norske kirke trenger tillit for å gjøre denne jobben på vegne av mangfoldet, og det har vi, sier han.

– Er det ikke et godt prinsipp at fellesoppgaver skal løses av fellesskapet, og ikke av ett enkelt trossamfunn?

– Jeg forstår prinsippet, men det tar ikke hensyn til realitetene på bakken, som er at dette fungerer godt. Og så lenge det er slik, må tradisjonsargumentet også kunne spille en rolle. Det er slik vi alltid har gjort det i Norge, og så lenge det fungerer godt synes jeg man må ha gode grunner til å endre det, sier han.

Advarer mot tvangsovertagelse

I den nye felles tros- og livssynsloven som etter planen skal vedtas neste år, er det foreslått at kommunene skal kunne overta gravplassforvaltingen selv om det kirkelige fellesrådet ikke nødvendigvis er enig. Det er en løsning Øystein Dahle advarer mot.

– Dette vil skape en uforutsigbar situasjon for de kirkelige fellesrådene. Det blir vanskelig å tenke langsiktig, investere og bygge opp kunnskap hvis det er slik at kommunen kan komme inn og ta over når som helst, sier han.

– Vil det ikke i de fleste tilfeller være slik at de samme ansatte bare får en ny sjef i kommunen, og at kommunen overtar eierskapet til det utstyret man trenger for å gjøre jobben? Da får man jo beholdt både kompetansen og investeringene?

– På større steder blir det kanskje slik. Da går det kanskje greit, men på mindre steder er det mer bruk av kombinasjonsstillinger, og da blir det mer problematisk, sier Dahle.

Han legger til at det ofte ikke er noe problem at en aktør som har en livssynstilknytning leverer tjenester til fellesskapet. I Oslo har man for eksempel Lovisenberg diakonale sykehus og Kirkens bymisjon, poengterer han.

I januar 2018 uttalte for øvrig Dahle til Fri tanke at kirken trolig vil ha krav på erstatning hvis kommunen krever å få ta over gravplassforvaltningen, og ikke minst eierskapet til gravlundene.

Grunnløs påstand fra HEF

Øystein Dahle reagerer på uttalelser fra Human-Etisk Forbunds Lars-Petter Helgestad i forrige uke. Helgestad uttalte her at «Den norske kirke og de kirkelige fellesrådene er mer opptatt av å drive sitt eget trossamfunn enn å ta vare på alle».

– Dette er en grunnløs påstand. Alt jeg er kjent med tilsier at dette ikke er riktig. Jeg respekterer Human-Etisk Forbunds prinsipielle holdning, men savner dokumentasjon på denne uttalelsen fra Helgestad, sier Dahle.

– Hvorfor ber de ikke om lovendring?

Lars-Petter Helgestad er ikke enig i at påstanden hans er grunnløs.

– Det er jo bare å se på resultatet av denne undersøkelsen. De kirkelige fellesrådene følger ikke opp sine lovpålagte forpliktelser til å inkludere livssynsmangfoldet.

– Men kanskje slike årlige møter ikke er den beste måten å sikre inkludering på?

– Da burde isåfall Den norske kirke, KA eller de kirkelige fellesrådene allerede ha tatt til orde for å få endret loven på dette punktet, men det har jeg ikke sett noe initiativ til, sier han.